?Det er tidlig på morgenen og jeg ligger fortsatt i den gode, varme sengen min. Jeg smiler fordi jeg er lykkelig. Hele mitt liv er forandret nå pga valget jeg tok. Dagene mine består av jobbing og dyrking av min største lidenskap. Jeg har endelig fått publisert min første bok og sist, men ikke minst: Jeg bor på det stedet jeg har drømt om siden jeg var liten pike. New York, jeg elsker deg.?

Hvor mange netter har dere drømt slik? Gjør jeg egentlig noe urett mot samboeren min når jeg tenker på dette mange ganger for dagen, og nesten hele natten? Hvor viktig er det egentlig å følge drømmene sine? Jeg føler meg utrolig splittet for tiden. Samboeren min er det beste som noen gang har hendt meg og jeg vet at jeg vil gifte meg og få barn med ham. Ser allerede for meg drømmehuset og vår ?happy ending?. Det som er så kjipt er at min største drøm er å oppleve New York. Dette høres sikkert veldig teit ut, men sånn er det bare. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe i New York. Her er det jeg begynner å tenke og tvile; Skal man ikke følge drømmene sine? Jeg vil jo ikke forlate kjæresten min, men jeg vil heller ikke gi opp drømmene mine. Samboeren min elsker jobben sin og sier at drømmen hans er å bli gammel sammen med meg. Han har ikke noen annen drøm.. Hva skal jeg svare på slike vakre ord? Er overbevist om at Magnus aldri vil bli med meg til New York. Han elsker livet akkurat som det er nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

?Jeg åpner øynene, ser på klokken, strekker meg, ser i taket og begynner å drømme. Her ligger jeg i min egen verden en liten stund, helt til jeg tvinger meg selv til å stå opp å spise frokost. I dag føler jeg meg oppgitt og ser negativt på dagens gjøremål. Hjemme i en tom leilighet og så langt bort fra hvor jeg egentlig vil være.?

Hvordan skal jeg komme ut av dette med et smil rundt munnen? Jeg føler ikke at Norge er hjemmet mitt.
967d584dda86c093a74a9959ee79269a