Arkiv for Februar 2011

Jeg kom over Martine sin glupe statusrapportidè, og tenkte jeg skulle hoppe på den “trenden” jeg også. Hope you don’t mind Martine. :) Denne første rapporten beregnes da ut i fra legens antatte termindato.

Termin: 12. august

På vei: 13 uker og 4 dager

Igjen til termin: 25 uker

Kjønn: Veldig vanskelig å ha noe svar på siden det ikke vises på ultralyd helt enda. Spåkonen jeg pratet med sa det kom til å bli en liten gutt, men hvem vet?

Bestemt navn?: Navnene har vi hatt klare lenge nå. Miley hvis det blir jente og Bjarne hvis det blir gutt. Hihi. Mange som misliker navnet Miley, men det er da navnet vi har forelsket oss i, og ikke Miley Cyrus. :)

Aktivitet innenfra: Har kjent svake befølelser på innsiden av magen. Føles nesten som at tuppen av en finger stryker meg.. Weird.

Vektøkning: Dette har jeg desverre ikke begynt å følge med på enda.

Barnerom ferdig: Alt som har blitt avgjort er hvilket rom det skal bli. Resten venter vi litt med.

Innkjøp til babyen: Null innkjøp enda. Kommer nok til å gå amok på klesbutikker når jeg finner ut kjønnet.

Strekkmerker: Foreløbig er det kommet frem svake strekkmerker på sidene, men smører meg inn med fet krem i håp om at de ikke blir verre.

Plager: Er en del kvalm, men mest trøtt og sliten. Har intense smerter i korsryggen, rumpa og til tider venstre lår. Det er verst om natten og om morgenen. Har mer eller mindre fått bekreftet at det er tidlige tegn på bekkenløsning.

Noen matkikk?: Lakris og appelsiner er to store favoritter. Kjøttdeig er desverre noe jeg absolutt ikke klarer å spise uten å bli dårlig. Derfor er det lite av lasagne, taco, pizza og nachos for tiden. Buhu.

Neste kontroll?: Ultralyd 11. februar.

Det å være ferdig med første trimester har vist seg å være en helt ny opplevelse, samtidig som ukene også føles som uendelige berg og dalbaner. Det høres nok sikkert veldig rart ut, men nå er jeg faktisk så lykkelig at jeg tar meg selv i å gråte av den minste ting, for så å le av meg selv etterpå. Humørsvigningene har uten tvil ankommet her hjemme, og selv om de gjør meg sprø til tider, så ser jeg på de som positive og trygge tegn på at alt går som det skal. Jeg kjenner at de negative tankene flyter bare lengre og lengre bort for hver dag som går. Det er herlig å endelig få slappet litt av, og føle at denne gangen kommer det til å gå bra.

En ting som har begynt å gjøre meg litt frustrert er kjedsomheten jeg har hver dag. Med mannen min borte på jobb hele uken, så er det mye som føles mer sårt enn det kanskje burde. Jeg har for eksempel aldri likt å sove alene, men nå er det ofte at jeg gråter meg i søvn på grunn av savnet etter han. Det å lage seg middag alene er heller ikke noe jeg er glad i å gjøre. Jeg kjenner at ønsket om stabilitet og rutiner er svært tilstede for tiden. Jeg vil ha en mann som kommer hjem til middag og som holder rundt meg til jeg sovner, men økonomien må selvsagt komme først. Den forbannede økonomien, den gjør det så mye vanskeligere akkurat nå. Ønsket om å kjøpe hus er større enn noensinne, men jeg vet at det ikke kommer til å skje på årevis enda. Det er ganske vondt å tenke på, men jeg prøver så godt jeg kan å forholde meg til livet på en realistisk måte. Jeg er livredd for at ting skal begynne å gå i motbakke igjen. Nå vil jeg kun ha nedoverbakke i noen år.

Etter en telefonsamtale med legevakten tidligere i dag, så fikk jeg nærmest bekreftet at jeg allerede har begynt å få bekkenløsning. Har hatt grusome smerter i korsryggen, rumpa og venstre låret i en hel uke snart nå, og jeg begynte å bli litt bekymret. Søkte litt på internett etterpå og der stod det at bekkenløsning ikke brukte å komme før rundt uke 20. Av den grunn er jeg nå mer usikker på hvor langt jeg faktisk er på vei. Terminen min er satt etter siste antatte menstruasjon, men den er langt i fra hundre prosent sikker. Hjelp. Håper virkelig jeg slipper alvorlige problemer med bekkenløsning gjennom graviditeten. I så fall er det bare noe jeg og lillemann bare må kjempe oss gjennom. Piece of cake, eller?

I går kveld fikk jeg en skikkelig oppvekker av mamma. “Tenk at til jul, så er dere ikke bare to, men tre”, sa hun og smilte til meg. Wow, tenk det, at om maks seks måneder, så er vi foreldre til enten ei lita jente eller en liten gutt. Det skremmer meg litt, men langt i fra på en vond måte. Jeg gleder meg til å bli mamma. Jeg gleder meg til sommeren.