Arkiv for Mars 2013

Denne påsken har jeg virkelig sørget for å slappe av, kjenne på følelsene mine og endelig funnet ut hva jeg ønsker å gjøre videre med livet mitt. Tankene mine har roet seg ned og kommet i orden, noe som har ført til at jeg nå vet hva jeg virkelig ønsker å oppnå. Nå snakker jeg hovedsaklig om min karriere innen sosiale medier og journalistikk. Jeg har lagt planer, snakket med folk i bransjen og gått inn hundre prosent for å satse på et nytt prosjekt. Jeg ønsker å jobbe – jobbe mye! Jeg kjenner at jeg har et sterkt behov for å gjøre noe mer med livet mitt. Det er så utrolig godt å kjenne at jeg fremdeles har drømmer og ønsker for fremtiden, og følelsen av at ting kommer til å bli bedre med tiden, begynner å bli en tanke jeg stoler fullt og helt på. Livet kan bare gå en vei nå og jeg skal gjøre alt jeg kan for å bli så lykkelig som overhodet mulig. Jeg føler jeg på en måte skylder Magnus å gjøre det beste ut av livet mitt. Jeg skal ikke kaste det bort på å bli den gamle kassedama på Kiwi. Jeg har fortsatt drømmer og gründerhjertet mitt banker nå hardere enn noen gang før.

Bare vent å se. Jeg skal imponere dere alle sammen! :-)

Idag har jeg mest lyst til å bare ta med meg Miley og stikke av .. rømme langt, langt bort, vekk fra alt og alle. Jeg er så lei av å leve med dårlig samvittighet. Jeg er lei av å tvile på meg selv og jeg er så utslitt av å bli dratt i mange kanter fra alle andre. Kan jeg ikke bare få være litt i fred? Fortjener jeg ikke å få litt ro og respekt etter det jeg har vært gjennom, og er det så vanskelig å forstå at jeg har det så ubeskrivelig vondt hver dag, hele tiden? La meg være en stund, vær så snill. Jeg er ikke sterk nok til å takle dette akkurat nå. Gi meg mer tid til å samle krefter..

Jeg har levd i nesten to år i viten om at jeg kom til å miste mannen min. Jeg støttet han da han hadde det vondt, jeg holdt rundt han når han trengte å snakke og jeg tok meg av han helt til slutten. Bortsett fra Miley, så var jeg den aller viktigste personen i hans liv. Han gjorde alt for meg og jeg gjorde alt for han. Fortjener ikke jeg mer for å ha vært den personen i hans liv? Vi valgte hverandre. Vis respekt, trå varsomt og hold avstand inntil jeg er klar for å gå videre.

Ingen kan bryte meg ned og jeg vil kjempe med nebb og klør for hva jeg føler og vet er riktig! Jeg vet best hva jeg og datteren min trenger, og det kommer alltid til å være trygghet og kjærlighet. Det vil aldri forandre seg!

Kreftserien

hotel-487-1-0187599-1208300140

Det ble en liten (stor) forandring i ferieplanene for oss. Istedet for å reise til Mallorca nå i april, så drar vi heller til Rhodos i midten av mai. Det er tross alt mye varmere, pluss at det da blir den syvende gangen jeg besøker hotell Dionysos. Jeg føler virkelig at det er mitt annet hjem, og jeg blir bare mer og mer forelsket i hotellet og de ansatte for hver gang jeg er der!

hotel-487-4-0222879-1208300140

Jeg gleder meg til å sitte her hver morgen å spise verdens beste frokost. Toast, club sandwich eller skinkeomelett. Nam!

hotel-487-12-0222882-1208300140

Denne fyren lager deilige og saftige souvlaki-wraps med kylling og svin! Heeerlig!

hotel-487-6-0222888-1208300140

Og denne utsikten har jeg når jeg ligger på min ultimate favorittplass ved bassengkanten. Herregud hvor jeg gleder meg til å reise tilbake. Dette skal jeg virkelig prøve å nyte så mye jeg kan!

IMG_1198

IMG_1181

IMG_1190

IMG_1201

Nå begynner vi å få det bittelitt koselig hjemme hos oss. Er det to ting jeg virkelig ikke liker, så er det veggene og gulvet i denne leiligheten, men det er prosjekter jeg kan sette i gang med senere. Selve leiligheten er veldig stor og akkurat nå velger jeg heller å være nærmere familie i en stor leilighet til en billig penge, istedet for å være ensom i en knøttliten leilighet som er ekstrem dyr å bo i. Huff, jeg tror jeg begynner å bli voksen..

Det er dager som idag som gjør meg skikkelig frustrert, og som gir meg skikkelig hjertebank til tider. Av og til føler jeg for å være alene, bare tenke på meg selv en stund og slappe av. Da er det godt å vite at jeg har en mamma som kan passe datteren min om jeg har trenger det. Men den “barnefri” tiden som jeg skal sette pris på, klarer jeg ikke å nyte i det heletatt. Med en gang jeg sier “hade” til Miley, begynner jeg å tenke så vonde og triste tanker. Den mest skremmende tanken som alltid slår meg er frykten for at jeg aldri får se henne igjen. Jeg er så redd for at noe skal skje med henne eller meg selv. Jeg vil at vi skal få ha et godt og positivt liv sammen, og jeg er så utrolig redd for at noe forferdelig venter rundt neste sving. Jeg har fått mer enn nok smerte å bære på nå og jeg håper virkelig livet kan gi meg en pause. Frykten for hva fremtiden bringer vil nok aldri forsvinne helt ..

IMG_1124

De siste dagene har jeg opplevd å få små gråteanfall, hvor jeg rett og slett ikke klarer å holde tårene tilbake. Det er som regel når Miley gjør eller får til noe nytt, noe hun aldri har klart før.. Først blir jeg så utrolig glad og superstolt, men etterpå føles det som om hjertet mitt knuser i tusen biter. “Tenk at Magnus ikke fikk oppleve dette”, “tenk at han ikke får se hvor mye flinkere og mer fantastisk hun blir for hver dag”, “tenk at han ikke kan få skryte av henne, kose med henne og leke med henne.” Jeg fatter ikke at livet skal være så urettferdig og jeg blir helt lamslått når jeg tenker på at dette har ikke bare skjedd med meg, men med datteren vår også. Jeg vet ikke om jeg klarer å være nok for henne, men jeg lover å gi hundre prosent for hennes skyld resten av livet.

Foreløbig går den sunne livsstilen ganske bra. Igår jogget jeg til sammen 80 minutter på tredemølle og spiste kun en proteinshake til frokost, en banan etter trening, laks til middag, appelsin og en kopp te for å dempe søtsuget og en proteinbar til kveldsmat, pluss veldig mye vann selvfølgelig. Håper virkelig jeg klarer å fortsette på denne måten, da jeg innerst inne vet at kroppen ikke har behov for sukker og usunn mat.
MM-I-can-do-this
Akkurat nå sitter Miley og spiser frokost, mens jeg koser meg med en proteinshake med sjokoladesmak. Etterpå blir det jogging en liten time før vi skal ut å nyte finværet.

Håper mine skjønne lesere får en herlig og god dag!

Argh nå er jeg både lei meg og forbannet på samme tid. Tenkte å ta bilder av den nye leiligheten vår, men til min store skrekk, så var minnekortet verken i kameraet eller i pcen. De to eneste plassene kortet kunne være.. Nå har jeg da klart å rote det bort og jeg må kjøpe meg et nytt så fort som mulig. I mellomtiden får dere bare holde ut med litt amatørmessige iphonebilder. Jeg liker å tro at det er bedre enn absolutt ingenting ihvertfall.

bilde(1)

Igår hadde jeg og Miley en av de fineste dagene sammen siden Magnus døde. Vi koste oss sammen hele dagen hvor vi både lekte oss i snøen, leste bøker, lagde oss en god middag, så “Lille Prinsesse” og spilte et morsomt spill på ipaden. Utrolig imponerende å se hvor raskt Miley lærte seg spillet igår. Det gikk ut på å plassere de rette dyrene i de riktige formene, og hun ble helt hekta med en gang. Etter et kvarter så jeg meg nødt til å ta unna spillet, hvis ikke hadde hun nok blitt sittende helt til sengetid. Det er en fin grense mellom gøy og avhengighet når det kommer til ipad, tv og film synes jeg.

bilde(1)1

Siden vi skal til Mallorca om mindre enn en måned, så har jeg inngått en avtale med meg selv, og den går ut på at jeg skal gå/jogge/springe på tredemøllen minst en time hver dag, samt at jeg skal bytte ut to måltider med proteinshaker og ellers spise sunt og godt. Sørge for å få i meg mer frukt og vann vil bli alfa omega fremover tror jeg.

Det jeg sliter mest med når det kommer til å holde meg til slike avtaler er det forbaskede søtsuget jeg får etter et par dager. Noen som har gode og effektive tips til dette?

pmicpx11120_2_30

pmicpx11126_2_30

pmicpx11117_2_30

pmicpx11064_2_30

pmiacu1001_utbud_pool2

Den 6. april reiser jeg, Miley og lillebroren min på ferie til Mallorca. Jeg er så heldig å ha blitt skjemt bort med en sydentur og er det noe jeg har behov for akkurat nå, så er det sol, basseng, god mat og avslapping. Det å komme seg bort litt fra den både triste, vanskelige og slitsomme hverdagen skal bli godt. Gleder meg svært mye til å se hvordan Miley kommer til å oppføre seg rundt bassengkanten og i vannet. Det er jo litt over åtter måneder siden sist hun badet i basseng og etter den tid har hun jo lært seg både å gå, springe, plaske og hyle høyt. Ja, dette kan bli moro. Hihi :-) Utrolig glad for at lillebroren min har lyst til å være med oss. Det føles bittelitt tryggere å reise sammen med en annen, i allefall i første omgang. :-)

Hotellet heter Alcudia Beach og er et Sunwing hotell, noe som betyr mye underholdning for små barn (yeeey!) Ja, her skal vi virkelig kose oss i fjorten dager. Jeg kan nesten ikke vente med å slippe unna den kalde og lange vinteren vi har her hjemme..

Noen av mine lesere som har vært på Mallorca/Alcudia tidligere? Kanskje også på dette hotellet? Noen gode tips? :-)

Jeg har lagt merke til Poul Pava servicet en god stund nå og jeg har vært veldig i tvil om jeg faktisk liker det eller ei. Idag kom jeg endelig til en konklusjon – Jeg digger det, rett og slett. Hadde det ikke vært så grusomt dyrt, så hadde jeg gjerne kjøpt meg hele service-settet samtidig. Til å begynne med kjøpte jeg to utrolig stilige krus som skal brukes til frokostkopper til meg og Miley. Nå må jeg bare lære henne at hun skal være veeeeldig forsiktig med akkurat de krusene! :-)

poulpava

Ellers, så har livet vårt forandret seg nok en gang.. Jeg følte ikke at jeg fikk nok hjelp og støtte i Trondheim, så denne uka har vi faktisk flyttet tilbake til hjembygden min, hvor jeg har nesten all min næreste familie. Jeg kjenner jeg har et stort behov for avlastning til tider og det er godt å vite at om jeg behøver hjelp til noe, så er både mamma, pappa, søster, bror og besteforeldre bare 5-10 minutter unna.

Dette er første natten vi skal sove i den nye leiligheten vår og jeg gleder meg allerede til å legge meg ned på puten. Miley tror jeg er veldig forvirret akkurat nå. Det har vært mye frem og tilbake mellom meg og bestemor (min mamma) etter at Magnus døde, men nå som jeg endelig har forstått og innsett hva jeg både må og trenger å gjøre, så kommer Miley til å merke at alt blir mer stabilt igjen. Jeg trodde aldri jeg skulle flytte tilbake hit igjen, men innerst inne, så vet jeg at dette er det vi begge trenger akkurat nå. Livet må gå videre og for at det skal gjøre det, så må jeg ha hjelp fra folk rundt meg. Jeg klarer det rett og slett ikke på egenhånd.

IMG_1148

Nå er det en stund siden jeg har skrevet et innlegg og det er ikke fordi jeg ikke har hatt tid, men fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal si akkurat nå. Jeg føler meg mer og mer tom for hver dag som går, og dagene flyr forbi i en søken på å bli kvitt denne vonde og ensomme følelsen. Jeg prøver hver dag å gjøre ting som gjør meg glad, men til liten nytte. Jeg håper så inderlig at jeg skal få kjenne ordentlig glede igjen. Å leve er et privilegium og jeg vil ikke kaste det bort med å være bitter og ulykkelig.

Det er Miley som får meg til å stå opp om morgenen og det er hun som minner meg på at livet også har gitt meg en helt fantastisk gave. Det er så mye enklere å se det negative enn det positive, men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg kommer forhåpentligvis ikke til å føle meg like tom resten av livet.

IMG_1143