Ja, det er vel i bunn og grunn det jeg sliter mest med nå for tiden. Etter at Magnus døde, så har jeg hatt det utrolig vanskelig, da spesielt med å sette pris på ting og folk jeg har rundt meg. Jeg har tenkt tanken “er dette alt?” litt for ofte og jeg har vært på en umettelig søken etter “noe mer”.

Jeg har vært rastløs, irritert, uoppmerksom og utålmodig det siste halvåret, og jeg sitter nå og er både sint og skuffet over meg selv igjen. Jeg har vært så redd for å “kaste bort” livet mitt at jeg har glemt å være takknemlig for alt jeg faktisk har igjen. Jeg har verdens flinkeste og vakreste datter, en kjærlig og hjelpsom familie og en flott leilighet å bo i. Det er likevell så enkelt å glemme disse tingene når økonomien går skeis. Jeg har vært så stresset over å finne ut hva jeg skal gjøre videre med livet mitt, noe som har ført til mye søvnmangel og skumle panikkanfall.

Det er først nå det har gått opp for meg at jeg ikke kan torturere meg selv på denne måten. Jeg må stole på at veien videre kommer til å legge seg selv, og jeg må prøve å tro på at gode ting kommer til å skje fremover. Jeg kan ikke fortsette å tenke at livet kan være over i morgen. Jeg klarer ikke å leve sånn lenger. Det er ingen som vet hva fremtiden bringer, men jeg må våge å håpe på at et langt og lykkelig liv venter på både meg og datteren min.

happy-life-quotes-1

Jeg har forresten flyttet bloggen min til reidunbeates.blogg.no, så det er der dere vil finne meg fremover.