Arkiv for kategorien 'Livet'

6

7

8

25_924153776_xl

25_395332241_xl

22

25_2125313638_xl

33

16

39

Apartamentos-Fuerte-Calaceite-photos-Room

Ser ikke dette ut som paradis på jord så vet ikke jeg. Denne råflotte leiligheten ligger ved Calaceite stranden på Costa del Sol i Spania. Et lite tettsted mellom Nerja og Torrox. Det spørs nok om dere får se flere bilder av dette fantastiske stedet i fremtiden.. :-)

dream

Kjemp for drømmene dine.

Dagene går så alt for raskt nå, men samtidig så er de så lange og vonde. Den siste uka har det vært veldig mye tenking på Magnus. Jeg og familien hans har endelig blitt enig om gravstøtte til han og den skal settes opp innen 1. mai. På gravstøtten skal det være et fint bilde av han, så det har vært mye titting på gamle bilder for å finne det perfekte bilde. I tillegg til dette, så løsnet gifteringen min da jeg vasket gulvet for et par dager siden. Ringen gled bare av og falt ned i vaskebøtten.. Jeg kjente det stakk veldig i hjertet da jeg så at den var av. Jeg føler meg nesten naken uten den og jeg kjente at jeg virkelig ikke var klar for å slutte å gå med den. Derfor hadde jeg den på igjen. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg klarer å “kvitte meg” med den, men det blir nok en god stund til enda..

Søvn er også noe jeg har fått lite av den siste uka. Jeg sitter oppe sent fordi jeg gruer meg til å legge meg. Det er så mange tanker og følelser som holder på å bryte gjennom, og jeg føler meg veldig hjelpesløs for tiden. Alt som er planlagt må nok bare settes på vent til jeg får tilbake litt av styrken min. Akkurat nå føler jeg meg bare svak og utslitt.

torrevieja-006

Ah, hva hadde jeg vel ikke gjort for å tilbringe noen måneder i Spania? Bare slappet av, ladet batteriene og startet et nytt kapitell..

Akkurat nå så er jeg både spent og redd på samme tid. Jeg har bestemt meg for å virkelig hoppe hundre prosent ut i noe og jeg vet at dette er noe JEG virkelig vil gjøre. Noe for MIN egen lykkes skyld. Det har tatt meg en stund å finne ut hva det faktisk er JEG vil, da det har vært veldig vanskelig å forsøke å tenke på hva jeg selv drømmer og ønsker å få ut av livet mitt. De to siste årene, så var Magnus sin fremtid det eneste jeg tenkte på. Jeg ville gjøre alt for å gjøre han mest mulig lykkelig, da det ikke var noen garanti for at han kom til å overleve. Nå sitter jeg da her og prøver å tillate meg selv å drømme igjen.. Jeg kommer aldri til å glemme det vi to hadde sammen og jeg skal bære han med meg i hjertet mitt resten av livet. Jeg vil leve livet til det fulleste og det er ikke noen grunn til å vente.

dream-quotes

Denne påsken har jeg virkelig sørget for å slappe av, kjenne på følelsene mine og endelig funnet ut hva jeg ønsker å gjøre videre med livet mitt. Tankene mine har roet seg ned og kommet i orden, noe som har ført til at jeg nå vet hva jeg virkelig ønsker å oppnå. Nå snakker jeg hovedsaklig om min karriere innen sosiale medier og journalistikk. Jeg har lagt planer, snakket med folk i bransjen og gått inn hundre prosent for å satse på et nytt prosjekt. Jeg ønsker å jobbe – jobbe mye! Jeg kjenner at jeg har et sterkt behov for å gjøre noe mer med livet mitt. Det er så utrolig godt å kjenne at jeg fremdeles har drømmer og ønsker for fremtiden, og følelsen av at ting kommer til å bli bedre med tiden, begynner å bli en tanke jeg stoler fullt og helt på. Livet kan bare gå en vei nå og jeg skal gjøre alt jeg kan for å bli så lykkelig som overhodet mulig. Jeg føler jeg på en måte skylder Magnus å gjøre det beste ut av livet mitt. Jeg skal ikke kaste det bort på å bli den gamle kassedama på Kiwi. Jeg har fortsatt drømmer og gründerhjertet mitt banker nå hardere enn noen gang før.

Bare vent å se. Jeg skal imponere dere alle sammen! :-)

Idag har jeg mest lyst til å bare ta med meg Miley og stikke av .. rømme langt, langt bort, vekk fra alt og alle. Jeg er så lei av å leve med dårlig samvittighet. Jeg er lei av å tvile på meg selv og jeg er så utslitt av å bli dratt i mange kanter fra alle andre. Kan jeg ikke bare få være litt i fred? Fortjener jeg ikke å få litt ro og respekt etter det jeg har vært gjennom, og er det så vanskelig å forstå at jeg har det så ubeskrivelig vondt hver dag, hele tiden? La meg være en stund, vær så snill. Jeg er ikke sterk nok til å takle dette akkurat nå. Gi meg mer tid til å samle krefter..

Jeg har levd i nesten to år i viten om at jeg kom til å miste mannen min. Jeg støttet han da han hadde det vondt, jeg holdt rundt han når han trengte å snakke og jeg tok meg av han helt til slutten. Bortsett fra Miley, så var jeg den aller viktigste personen i hans liv. Han gjorde alt for meg og jeg gjorde alt for han. Fortjener ikke jeg mer for å ha vært den personen i hans liv? Vi valgte hverandre. Vis respekt, trå varsomt og hold avstand inntil jeg er klar for å gå videre.

Ingen kan bryte meg ned og jeg vil kjempe med nebb og klør for hva jeg føler og vet er riktig! Jeg vet best hva jeg og datteren min trenger, og det kommer alltid til å være trygghet og kjærlighet. Det vil aldri forandre seg!

Kreftserien

Jeg dedikerer denne sangen til det knusende og urettferdige livet.

You can take everything I have
You can break everything I am
Like I’m made of glass
Like I’m made of paper
Go on and try to tear me down
I will be rising from the ground
Like a skyscraper

Tidligere idag fikk jeg tilsendt noen bilder fra intervjuet jeg og Miley hadde med Adresseavisen. Jeg skulle så gjerne funnet en link til dere, men artikkelen er kun tilgjengelig å lese e-adressa, altså en slags app. Derfor har jeg kopiert teksten slik at dere kan lese den her på bloggen nedenfor.

617987-12-1361461229079

«Hun roper etter pappaen sin. Magnus passet alltid på oss.»

Den unge småbarnsmora mistet ektemannen i kreft. Sorgen overskygges av bekymringene for datteren Mileys (17 md.) fremtid.

Reidun Beate Hagen (25) våknet av pusten hans. Den var tyngre, ujevn. Annerledes.

-Jeg ble redd. En sykepleier ba meg sette meg ved senga hans. Jeg holdt hånda hans, bare ventet. Så var han borte.

Det har gått fire måneder siden Adresseavisen møtte Magnus Hagen og familien fra Børsa. I artikkelserien «Livet med kreft» fortalte 28-åringen om hverdagen etter at han fikk påvist tykktarmskreft én uke etter at datteren Miley (17 md.) ble født. «Vi må nyte dagene. Ikke utsette, det har vi ikke tid til. På et tidspunkt vil cellegiften slutte å virke. Da er det over», sa Magnus da. 23. januar sovnet han inn ved St. Olav Hospitals kreftavdeling med den nærmeste familien rundt seg.

-Den siste uka ba jeg ham slippe taket, men da han tok siste åndekast ville jeg bare ha ham tilbake. Jeg følte meg ekstremt egoistisk, og har dårlig samvittighet for det nå. Men vi var så avhengig av ham. Alt skjedde så brått, og jeg var ikke forberedt.

Huset i Børsa var fullt av minner fra en tid fylt av glede og fremtidshåp. Uten Magnus ble hjemmet tomt og kaldt. Reidun Beate fikk en klaustrofobisk følelse av å være der. For to uker siden flyttet 25-åringen til Ilsvika i Trondheim for å starte livet som alenemor.

-Magnus krøp bestandig inntil meg da vi la oss om kveldene, og det ble for tungt å være der alene. Han var ikke klar. Det sa han. At han ikke ville dø.

617987-12-1361461260152-n700

Uka før jul ble 28-åringen brått dårligere etter en optimistisk høst. Reidun Beate kjente på en urolig følelse da hun la seg lillejulaften, og ba Magnus vekke henne hvis magesmertene ble verre. Ambulansen kom morgenen etter. Da klarte han ikke mer.

-På sykehuset fant legene ut at han hadde blodforgiftning og en kraftig infeksjon. De første døgnene var kritiske, han kunne dødd allerede da. Men kroppen var sterk, og tilstanden ble stabilisert av medisinene.

Han ble utskrevet fra sykehuset, men for hver dag hjemme så Reidun Beate at kreftene til Magnus forsvant gradvis. Da han ble innlagt igjen fortalte legene at de ikke klarte å gjøre mer for 28-åringen. Han ble sendt hjem for å dø. I fem dager skjulte han smertene for kona. Å be henne om hjelp ble for nedverdigende, og da han innrømmet at han følte seg tryggere på sykehuset dro han tilbake til St. Olavs Hospital. Reidun Beate føler han var «borte» allerede den dagen ambulansen hentet Magnus for siste gang.

-Legene hadde fortalt meg at når leveren var så skadet kunne han gå inn i «leverkoma». Det skjedde mot slutten, og til slutt visste ikke Magnus hvem jeg var lenger. Det jeg ville si til ham burde jeg allerede ha sagt, sa legene.

Hun er glad for at verken ektemannen eller Miley ikke vil huske den siste tida. Det kan hende hun får små glimt fra ganger hun satt i baksetet mens faren kjørte bil. Men hun vil ikke huske slutten, da han ikke lenger var seg selv.

Det siste kapittelet pratet de aldri om. Bare om framtiden. Magnus betrygget kona om at hun en dag vil finne en ny mann.

-Miley måtte jo få søsken, men det er en urealistisk tanke for meg. Han var alt for oss, og jenta vår elsket ham. Om kveldene roper hun etter pappaen sin. Magnus passet alltid på oss. Tiden han var syk har forandret meg helt, og jeg håper jeg en dag klarer å glede meg over minnene.

Ingenting vil føles like tungt i livet. Det vet Reidun Beate. Men sorgen overskygges av bekymringene for fremtiden til datteren.

-Når jeg møter motgang senere vet jeg at livet kan alltid være verre. Derfor må jeg leve og utnytte dagene sammen med Miley. Ingen vet hva morgendagen bringer. Nå er det viktigste for meg at Miley får en trygg og god oppvekst, men vi har opparbeidet oss mye gjeld.

Nå har en bloggvenninne, som har fulgt historien til Magnus på «reidunbeates.blogg.no», startet en innsamlingsaksjon på Facebook for å hjelpe 25-åringen.

-Når jeg legger meg om kveldene velter tankene over meg. Hvordan skal jeg klare å betale regningene? Har jeg råd til å sende Miley i barnehage? Det er rørende at noen vil hjelpe meg, og så langt har det kommet inn noen tusen kroner. Noen av pengene blir brukt til å betale ned gjelda, resten setter jeg inn på sparekontoen til Miley.

Link til innsamlingsaksjonen på Facebook: https://www.facebook.com/InnsamlingsaksjonTilMileysFremtid?ref=ts&fref=ts

Jeg hadde satt uendelig stor pris på om dere kunne delt dette innlegget videre på Facebook. Tusen hjertlig takk! <3

617987-12-1361461796639

617987-10-1361392681296

Disse to telysholderne fra Bloomingville mottok jeg i posten fra Moolo.no idag. Jeg har ønsket meg disse en liten stund nå, mye på grunn av de flotte ordene som står på de. “Live, laugh, love” og “Peace, joy, love” er jo ord som beskriver godt hvordan vi alle bør leve. Gleder meg til mørke kvelder med disse fine ordene lysende mot meg. Det er så fort gjort å stresse seg gjennom dagene, men hver dag bør settes pris på. Jeg prøver i allefall så godt jeg kan å sette pris på det jeg faktisk har i livet mitt akkurat nå. Skulle jeg gått rundt og tenkt på at mannen jeg elsker er død, så hadde jeg nok blitt et veldig egoistisk og negativt menneske.

617987-10-1361393071382

“Du vet aldri hva du har før det er borte.” Det sitatet har jeg aldri helt forstått, men det gjør jeg nå. Jeg satte pris på Magnus, men jeg vet at jeg kunne satt enda mer pris på ham. Jeg skulle både fortalt og vist ham hvor mye han betydde for meg. Det er så mye jeg skulle sagt og gjort ..

De tre siste dagene har vært veldig tunge. Jeg føler meg verre for hver dag som går og jeg vet at det snart er en måned siden Magnus gikk bort. Det er utrolig rart å tenke på, for det føles nemlig som det er mye lengre. Jeg har med vilje ungått å være på steder som har minner av oss, bare fordi jeg er redd for hvordan jeg kan reagere. Det kjennes ut som jeg har levd et helt annet liv.. Noen ganger våkner jeg i full panikk og er livredd for at Miley også er borte. Hun er livet mitt og uten henne er jeg ingenting.

Jeg sliter også med panikkanfall om kveldene.. “Dette kan ikke være sant. Dette kan ikke ha skjedd med oss. Jeg vil ikke være alene. Hvor er han? Han må jo komme tilbake. Han kan ikke bare være borte.” Tusen spørsmål dukker opp i hodet mitt og jeg innser på nytt hver kveld at han er faktisk død og kommer ikke tilbake. Jeg vil aldri få se ham igjen. Jeg vil aldri få sovne med armene hans rundt meg og jeg kommer aldri til å få høre han si at han elsker meg igjen.. Han er helt borte.