Arkiv for kategorien 'Love'

I dag kom jeg meg endelig inn på min gamle pc. Jeg har prøvd i månedsvis nå, men jeg hadde totalt glemt av passordet. Heldigvis fant jeg en annen måte å komme meg inn uten passord idag, etter mye frustrasjon og sinne. På den gamle pcen ligger nemlig bilder av hele forholdet til meg og Magnus, og jeg var så utrolig redd for at de hadde gått tapt og forsvunnet. Det var så utrolig mange bilder av feriene vi tok sammen, bryllupet, bryllupsreisen, graviditeten og noen få bilder av våre første måneder som foreldre..

Det var tungt å se gjennom arkivet.. På bildene ser jeg godt hvor mye sykdommen forandret Magnus på så kort tid. Han gikk fra å være ganske kraftig til å bli helt avmagret, men den største forandringen ser jeg likevell i øynene hans. De siste månedene så var det ingen tegn på livsgnist eller positivitet lenger. Jeg tar meg selv i å kikke på bilder av han slik han var før sykdommen, og jeg kjenner han ikke igjen. Det er Magnus på sitt sykeste jeg husker og som sitter igjen i hodet mitt. Jeg ønsker så gjerne at de vonde minnene skal gi slipp, slik at jeg heller kan få ta til meg og kjenne på alt det gode vi hadde sammen. Det vil nok ta tid, men nå har jeg iallefall mange bilder som kan hjelpe meg å huske og ta vare på de gode minnene.

Som dere kanskje skjønner, så har jeg grått forferdelig mye allerede idag. Det gjorde vondt, men også veldig godt å se bildene av det urettferdige, men samtidig også gode livet vårt sammen. Det livet blir bare mer og mer fjernt for meg for hver dag som går.. Jeg vil ikke glemme, men jeg vil videre.

IMAG0259

3886_210730135472_6248516_n

So tonight, I’m gonna find a way to make it without you
Tonight I’m gonna find a way to make it without you
I’m gonna hold on to the times that we had tonight
I’m gonna find a way to make it without you

Have you ever tried sleeping with a broken heart?
Well, you could try sleeping in my bed

Denne sangen får meg til å bryte helt sammen. Herregud hvor vondt det gjør ..

Jeg vet at det kanskje forventes at jeg skal skrive om følelsene mine rundt Magnus sin død, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å gjøre dette enda. På en måte, så har det ikke helt gått opp for meg, men samtidig vet jeg at jeg aldri får se han igjen. Det gjør så vondt at jeg helst kunne tenke meg å ligge i sengen og gråte til det blir bedre, men jeg klarer foreløbig å holde meg sterk enda, og jeg vet at realiteten er at livet må gå videre. Jeg kan ikke grave meg ned i sorgen og bli hjelpesløs. Jeg må tenke på hva som er best for meg og Miley fremover og det siste jeg sa til Magnus var at jeg skulle prøve å leve med sorgen og gjøre hva jeg kan for å få et godt liv.

Etter at Magnus døde, så har jeg og Miley vært hjemme hos mamma, men jeg føler meg rastløs og nesten litt redd for at jeg skal “gro fast” på samme stedet jeg vokste opp. Jeg elsker å besøke mamma og pappa nå og da, men jeg ønsker ALDRI å bosette meg der selv igjen.. Jeg har også prøvd å sove et par netter hjemme i huset til meg og Magnus hvor vi leier, men jeg klarer det bare ikke. Jeg får ikke til å slappe av og jeg bryter sammen med en gang jeg er alene. Jeg sliter sånn med å sove og når jeg først får grått meg i søvn, så våkner jeg fem-seks ganger hver natt. Jeg er helt utslitt og både jeg, mamma og Magnus sin familie holder nå på å hjelpe oss å finne en ny leilighet nærmere Trondheim sentrum. Jeg tror rett og slett ikke at jeg får sove ordentlig før jeg føler at jeg får mer orden på livet ..

Jeg har vært redd siden Magnus fikk diagnosen, og nå sitter jeg her .. fortsatt livredd, men samtidig helt knust av sorg.

Hvordan skal jeg klare å fortsette “på nytt” uten han…

Fem dager har gått siden Magnus ble sendt hjem til meg for å dø. Det har vært fem ubeskrivelig tøffe dager og netter. I går reiste Magnus og jeg tilbake til sykehuset igjen på grunn av at både han og jeg føler oss mye tryggere og bedre tatt vare på her.

Det er så vondt å bare sitte å se på at han blir svakere og svakere. Han har ingen krefter igjen og jeg ser at det er tungt for Magnus å bli hjulpet til ting som han helst ønsker å gjøre selv, men ikke klarer lengre.. Jeg føler meg så hjelpesløs. Om det bare var NOE jeg kunne gjort for å hjelpe.

Legene sier at vi må sette pris på hver dag, og selv om jeg gjør det, så er det så grusomt å se at kroppen, huden og sinnstilstanden hans forverres for hver dag. Jeg er livredd for hva som venter meg hver gang jeg våkner om morgenen, og jeg blir like sjokkert og overveldet over hvor mye verre han blir bare over natten..

Jeg skjønner ikke hvor jeg har klart å finne den styrken jeg har fått, men jeg er så takknemmelig for at jeg har klart å holde meg sterk nok til å være her for Magnus. Jeg føler meg knust og ødelagt, men jeg vet innerst inne at dette må jeg bare kjempe meg gjennom, både for min egen del, men aller mest for Miley sin skyld.

Jeg elsker deg så utrolig mye kjæresten min. Du er den sterkeste jeg vet om og jeg er så glad for at du valgte å tilbringe livet ditt med meg. Tusen takk. Jeg lover å ta vare på og være verdens beste mamma for datteren vår. Hun skal få vite hvilken fantastisk pappa du var og jeg skal fortelle henne hvor mye hun betydde for deg. Jeg elsker deg Magnus!

Nå etterlater vi Miley hjemme hos bestemor til imorgen, slik at jeg og Magnus kan få sjansen til å tilbringe litt mer kjærestetid sammen. Det har blitt veldig lite av akkurat det dette året, så tror det er viktig at vi takker ja til hjelpen rundt oss og slapper av litt mer sammen bare vi to også. Skal virkelig nyte denne dagen med kjæresten min og sørge for å ha god stemning og smile hele tiden!

Ikveld kommer det forresten en konkurranse her på bloggen hvor du kan bli den heldige vinneren av tre fine sinkhus fra Moolo.no! Det vil bli enkle “regler” for å delta, så du bør absolutt følge med på bloggen senere!

Nå er det bare 17 dager igjen til julaften og jeg gleder meg til å samles rundt familie og slappe av med morsomme spill, fine julefilmer og koselige samtaler rundt bordet både til frokost, middag og kvelds. Det er det som er jul for meg, å tilbringe ekstra tid med de man er glade i. Julegavene er selvsagt en koselig tradisjon, men nå gleder jeg meg mye mer til akkurat det for Miley sin skyld. Det skal bli gøy å se hvordan hun reagerer på alle pakkene og sist, men ikke minst, julenissen som kommer. Krysser fingrene for at hun ikke blir livredd.

Til tross for at jeg gleder meg til julefeiringen, så sitter jeg alikevell igjen med en klump i halsen og en vond følelse i magen. Må jeg feire neste jul uten Magnus? Det er trist og helt forferdelig å vite på forhånd at 2013 kommer til å bli det aller verste året i mitt liv. Jeg håper og ber virkelig om et mirakel, men uansett, så vil 2013 by på vanskelige nedturer og mange tunge kamper. Jeg føler meg langt i fra klar og det er bittert å høre andre si at de satser på at 2013 blir et knallbra år..

Jeg har absolutt ingen sjanse til å forberede meg på all motgangen og smerten jeg har i vente. Jeg setter opp en mur når tankene mine farer for langt mot det vonde, og jeg gruer meg sånn til den muren brytes ned. Jeg skal kjempe med nebb og klør for å holde meg oppe og jeg skal gi Magnus all min kjærlighet så lenge jeg kan!

They can take tomorrow and the plans we made
They can take the music that we’ll never play
All the broken dreams, take everything
Just take it away but they can never have yesterday

They can take the future that we’ll never know
They can take the places that we said we will go
All the broken dreams take everything
Just take it away but they can never have yesterday
..

Ville bare informere leserne mine om at vi fortsatt koser oss på Rhodos. Vi spiser oss stappmette hver dag, soler oss minst 6 timer hver dag og blir så sliten av å ikke gjøre noe hver dag, at vi sovner alltid før midnatt. Life is good.. Akkurat nå.

Overskriften til dette innlegget tror jeg virkelig stemmer. Det må nesten være en grunn til at alle grekere er så hyggelige, ikke sant? Jeg merker det utrolig godt på meg selv iallefall på meg selv. Igår klarte jeg ikke å slappe av helt, sikkert på grunn av mangel på søvn og mat etter en hel natt på flyplass og fly. Idag er det helt motsatt heldigvis. Nå er det ferie!

Håper dere har supert vær og godt humør hjemme også :)

How would you feel if you knew three years from now, you would most likely be without the one you love?