De tre siste dagene har vært veldig tunge. Jeg føler meg verre for hver dag som går og jeg vet at det snart er en måned siden Magnus gikk bort. Det er utrolig rart å tenke på, for det føles nemlig som det er mye lengre. Jeg har med vilje ungått å være på steder som har minner av oss, bare fordi jeg er redd for hvordan jeg kan reagere. Det kjennes ut som jeg har levd et helt annet liv.. Noen ganger våkner jeg i full panikk og er livredd for at Miley også er borte. Hun er livet mitt og uten henne er jeg ingenting.

Jeg sliter også med panikkanfall om kveldene.. “Dette kan ikke være sant. Dette kan ikke ha skjedd med oss. Jeg vil ikke være alene. Hvor er han? Han må jo komme tilbake. Han kan ikke bare være borte.” Tusen spørsmål dukker opp i hodet mitt og jeg innser på nytt hver kveld at han er faktisk død og kommer ikke tilbake. Jeg vil aldri få se ham igjen. Jeg vil aldri få sovne med armene hans rundt meg og jeg kommer aldri til å få høre han si at han elsker meg igjen.. Han er helt borte.

617987-9-1361212965104

Bilde lånt av @tiini

Til min store overraskelse, så var det to sider om meg og Miley i Adresseavisen IDAG. Jeg trodde ikke artikkelen kom før i midten av uka, men jaja. Godt å være ferdig med det egentlig.. Nå skal alle tanker og følelser kun være mine egne for en liten stund. Artikkelen har enda ikke blitt lagt opp på adressa.no, men jeg skal linke til den når/hvis den blir lagt ut der.

Etter en natt med lite søvn, mye snørr og vond hoste, våknet lille vennen min med nesten 40 i feber idag. Dette betydde selvfølgelig at planene for de to-tre neste dagene må utsettes, da jeg synes Miley skal få slappe av og kose seg hjemme for å bli frisk så raskt som mulig. Moren min var snill på det viset hun også. Er man syk, så er man syk og da skal man få muligheten til å slappe av. En av tingene jeg har lært etter tapet av Magnus, er at man vet aldri hva morgendagen bringer, MEN man skal heller ikke stresse seg gjennom livet. Det viktigste er å ha det så bra som mulig hver dag, å alltid prøve å gjøre ting som gjør seg selv lykkelig. Er ikke det motivasjon nok til å gjøre en forandring, så vet jeg søren ikke hva som skal til. Livet skal nytes og settes pris på. Det er alt for skjørt til å kastes bort ..

617987-9-1361179203693

Iløpet av denne uken kommer det en ny artikkel om meg og Miley i Sør-Trøndelag avisen. Tenk at det er faktisk bare fire måneder siden sist gang. Da satt vi og holdt rundt hverandre og ante ingenting om at livet skulle bli urettferdig så fort .. Den nye artikkelen kommer til å avslutte med et fokus på innsamlingsaksjonen til Miley sin fremtid, så jeg håper folk viser både støtte og vennlighet når de leser om den vonde historien vår.

Jeg hadde satt uendelig stor pris på om mine blogglesere kunne likt og delt linken til innsamlingsaksjonen på Facebook. Tusen hjertlig takk på forhånd!

Gjett hvem som kom hjem fra en helg hos bestemor og var potte tett av forkjølelse? Jo, det var lille Miley. Hun sovnet på fem minutter tidligere ikveld, men våknet av at hun hostet så mye. Miley får alltid en grusom vond hoste hver gang hun blir forkjølet. Heldigvis hadde jeg både stikkpillere, hostesaft og saltvannsdråper her hjemme. Uten disse tre tingene, så hadde det nok aldri blitt noe søvn. Tror forresten aldri Miley har vært så forkjølet som det hun er nå før.. Når hun nyser blir jo søren meg hele ansiktet hennes dekket av snørr. “Fysje fisj” sier hun og ler. Haha!

617987-8-1361142308955
Stolen er sponset fra Thomas Hill.

Hun våknet for en halvtime siden og ville ikke sove igjen, så da fikk hun seg enn liten skål med frokostblanding, pluss at hun fikk se en episode av “Timmy-tid”. Hun sovnet i stolen før episoden var ferdig. Det er så godt å ha henne hjemme igjen og jeg håper hun blir fort frisk. Det er ikke noe gøy å høre at hun sliter med å puste om natten..

617987-8-1361142441656

Og for dere som lurer på hva som har skjedd med ansiktet til Miley, så var det visstnok en aketur som gikk litt galt da hun besøkte bestemor denne helgen. Hun hadde falt av akebrettet og skrubbet seg opp på hard snø. Stakkar vennen min. <3

Nå skal jeg bære gulljenta mi til sengen sin og forhåpentligvis få en bedre nattesøvn selv også. God natt fine blogglesere <3

De tre siste dagene har jeg hatt barnefri og jeg har prøvd å utnytte meg av den tiden så godt som mulig. Jeg har gjort meg ferdig med alt av papirarbeid med relasjon til Magnus sin død og jeg har forsøkt å kose meg og ha det trivelig sammen med gode barndomsvenner. Jeg har innsett veldig mye om livet etter alt dette, og en ting er i allefall helt sikkert. Det er i slike tøffe og vanskelige situasjoner man ser hvem som virkelig er vennene sine og hvilke personer som er verdt å ta godt vare på. De siste årene, så har jeg blitt en usikker enstøing, men det er noe jeg har bestemt meg for å forandre på. Jeg vil ikke være trist, ensom og alene.. Jeg trenger vennene mine.

Dagene går så fort nå.. Jeg tar meg selv i å stenge ut sorgen, bare koble av helt. Jeg har fortsatt ikke klart å virkelig kjenne på hvor vondt det gjør. Jeg gjør alt for å forsøke å holde meg selv opptatt. Å legge meg om kveldene har blitt noe jeg gruer meg til. Når jeg legger meg ned og alt blir helt stille, så kommer de vonde minnene om de siste dagene på sykehuset, og det siste jeg tenker på før jeg begynner å gråte er Magnus sitt siste åndekast. Dette har blitt en vond rutine jeg ikke klarer å stenge ute.. Jeg gråter meg i søvn hver natt og av og til gjør det så vondt at jeg føler jeg ikke får puste. Jeg ser virkelig frem til den dagen de vonde minnene begynner å overskygges av alle de gode. Akkurat nå gjør det mindre vondt å tenke på det vonde .. Å mimre tilbake på det fine vi har hatt sammen får jeg meg ikke til å gjøre enda. Det klarer jeg ikke.

617987-8-1361126808122

Jeg har en helt forferdelig hodepine akkurat nå. Etter en lang dag med ubehagelige møter med både NAV, kommunen, jushjelpen og tingretten, føler jeg meg helt tom og trist. Jeg vet at mennesker som arbeider bak kontorpulter også har følelser, men noen ganger, så kan de virke så kalde og ufølsomme.. Å måtte forklare hva som har skjedd og hvorfor jeg har behov for hjelp tar virkelig på kreftene mine, og det gjør vondt å snakke om det så mye iløpet av en dag. Det går greit å prate om Magnus og situasjonen sånn av og til, men ikke i timesvis med nebbete kontorrotter. Nå vil jeg ikke skyve alle under en kam, men søren altså, det finnes MANGE sure og ufordragelige personer som jobber hos kommunen og NAV. Jeg får frysninger bare jeg snakker om det.

“Ja, jeg skjønner hvordan du har det, men det blir bedre skal du se”..

617987-10-1360867165274

Nå står det bare paracet og avslapping på menyen ikveld, og jeg skal prøve å nyte alenetiden med Kristine Weber sin nye bok, “Sunn & sterk med protein – Mat for muskler”. Veldig gøy å se at enda en blogger har fått sjansen til å gi ut sin egen bok med oppskrifter. Alt ser jo rågodt ut og jeg gleder meg til å prøve ut oppskriftene selv.

Håper dere lesere har hatt en mye finere dag enn meg. Fortell meg gjerne om den :-)

617987-12-1360707419787

Miley begynner å bli så drittlei av at jeg skal ta bilde av henne nå, så dere må bare venne dere til å se det krusete bakhodet hennes fremover. Er jeg heldig, så får jeg noen blinkskudd, men hun gjør absolutt alt for å ikke smile og se på meg når jeg sitter meg kameraet. La oss krysse fingrene for at det bare er en liten fase.

Som dere kanskje ser på bildet, så har Miley fått seg sitt første sett med Lego Duplo. Magnus elsket lego både som barn og som voksen, så dette er en ting jeg håper de kanskje har til felles. En ting er i allefall sikkert, og det er at hun lekte seg med legoen i hele går og med en gang hun våknet. Alt annet i lekekurven står urørt. :-)

Vi var forresten på besøk og hilste på valpen vår igår. Miley var helt vill etter den rett og slett og det virket som om valpen likte oss også. Vi gleder oss enda mer nå til å få henne i hus. Har tenkt litt ekstra på navn nå etter at vi møtte henne og jeg har mer eller mindre bestemt meg for at hun skal hete Lykke. Hun og navnet hennes representerer vår nye start og at hun er en positiv del av livet vårt. Åh så herlig det skal bli å hente henne!

Resten av uka blir jeg hjemme alene, da Miley skal besøke bestemor til søndag. Tror jeg må utforske enda litt mer her jeg bor og det er allerede planlagt en koselig jentekveld på lørdag. Det er utrolig viktig å ha noe positivt å se frem til!

Håper dere skjønne lesere har en superfin dag! :-)

617987-9-1360616043974

Say hello to my little friend. Hihi. Valpen til høyre skal flytte inn hos oss den 26. februar og vi gleder oss så utrolig mye til å møte henne imorgen. Det meste til valpen er med i prisen når vi henter henne, men jeg har blant annet kjøpt et lengre halsbånd, fin rosa matskål og et søtt lite bur som hun skal sove i om natten. Hun er en mittelspitz og er en liten hund som maks vil bli mellom 30 – 38 cm. Denne tyske rasken er visstnok den perfekte familiehund, så vi klarer nesten ikke å vente med å få hjem vårt nye familiemedlem.

Om det er noen som har erfaringer/tips/råd om små hunder, så fyr løs. Jeg har aldri hatt hund før, så jeg vil være så godt forberedt som overhodet mulig. En ting er iallefall sikkert, og det er at hun kommer til et veldig kjærlig og trygt hjem. Hun skal få det så godt hos oss! :-)

Har prøvd å komme på et fint navn til henne i hele dag, men jeg synes liksom ingen navn er fine “nok”. HJELP MEG! :-)

Ok, så ble det litt stress med å ha barnehagen et stykke unna, MEN jeg tror ikke det vil bli noe problem bare jeg får litt bedre oversikt over bussrutene. Vi må ta buss enten to eller fire ganger om dagen. Det kommer helt an på hvordan været er rett og slett. Heldigvis var det en stor suksess å besøke barnehagen idag. Miley var litt skeptisk til å begynne med, men hun ble tøffere etterhvert. Når vi skulle dra etter 95 minutter, så måtte jeg nærmest dra henne med meg. Hun storkoste seg med alle de nye lekene og det var jo så gøy å ha stor plass å springe på. Hehe. Jo, dette tror jeg blir utrolig godt og gøy for Miley!

Like før vi skulle dra, så la hun selvfølgelig merke til alle de kjempefine matboksene til de andre barna, og gjett hvilken matboks hun SKULLE ha med seg hjem? Jo, det var en “Timmy-tid”-boks. “Bæææ bæææ” ropte hun mens hun prøvde å ta den med seg, og som hun skrek da jeg tok den fra henne og sa “nei, ikke Miley sin.” Som dere kanskje skjønner, så ble ikke jeg så populær i Miley sine øyne da vi dro fra barnehagen, men jeg smilte uansett. Det var veldig gøy å se at hun koste seg så mye og se hvordan hun var med de andre barna. Miley er jo ikke så vant til å leke med noen, så hun ble fort fornærmet når en liten gutt kom og tok leken hennes. Forhåpentligvis venner hun seg på å dele med de andre barna etterhvert.. Man kan ikke alltid få det slik som man vil!

617987-9-1360583960442

Ikveld skal jeg setter navnelapper på mye klær og bli litt klokere på disse underlige bussrutene. Imorgen skal vi hilse på vårt nye familiemedlem som flytter hjem til oss i slutten av måneden. Siden det ikke er mulig å ha katter her, så skal vi få i oss en søt liten hund. Jeg er veldig glad i dyr selv og jeg ønsker at Miley skal vokse opp med dyr også. Vi gleder oss! :-)

Da jeg skrev mitt første innlegg idag, så hadde jeg ikke fått med meg at det faktisk er morsdag. Jeg hadde gruet meg litt til denne dagen, men det gikk et par timer før jeg så alle gratulasjonene til mødre overalt på Facebook. Selv om det har vært morsdag idag, så kan jeg nok ikke skryte på meg at vi har gjort noe utenom det vanlige. Eller, jo, vi (jeg) bestemte at vi skulle kutte ut all usunn snacks. Potetgull, sjokolade, kjeks, brus, you name it. Nå er det slutt.

Etterfulgt av dette sunne valget ble det så vi trillet oss en tur til Ilaparken i snøværet, men da snøværet så å si ble til en snøstorm, så måtte vi bare forte oss hjem igjen. Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til våren kommer. Det skal bli herlig å se at all snøen og isen forsvinner. Mer sol og varme skal ønskes velkommen igjen med åpne armer.

Akkurat nå sitter jeg å hører på den grusome lyden av Mileys hjerteskjærende gråt. Har så lyst til å gå inn til henne, men da vet jeg at det bare blir ti ganger verre. Nei, å være mamma er ikke bare kos og lek. Merker at hun begynner å komme inn i en alder hvor jeg må være litt strengere og at rutiner må både lages og gjennomføres. Det var litt enklere når vi var to om oppdragelsen .. Det er vanskelig å venne seg på at det er slik livet kommer til å være. Det er JEG som skal oppdra henne alene. Det skremmer meg litt.

617987-12-1360522965728