Mange av dere har nok fått med dere at jeg har begynt på et kurs som omhandler nettjournalistikk. Selv synes jeg det er veldig fascinerende og underholdende, men det er også utrolig vanskelig. Jeg har skrevet min første øvelsesoppgave nå, og vil gjerne få feedback fra dere på den. Be nice.

Oppgaven gikk ut på å skrive om noe som skjedde utendørs. Det kunne være en ting, en person eller bare noe som tok oppmerksomheten min. Jeg skulle skrive et par stikkord og få til en beskrivende fortelling av hva jeg fokuserte på.

Tittel; Rosa sykkel

Jeg setter meg ned på terrasen idet jeg hører et barn gråte. Jeg ser meg rundt og legger fort merke til en mørkelilla barnevogn. Jeg hører på tyngden av gråten at dette barnet har grått lenge. Skal jeg gripe inn eller ses det på som uhøflig? Det kan jo hende den familien er litt stresset eller kanskje har det vondt akkurat nå. En klagende nabo hjelper sikkert ikke på hverdagen deres. Vinteren er her fortsatt, så det kanskje barnet fryser av kulden. Snøen ligger fortsatt på bakken og det har nå nylig så vidt blitt plussgrader. Nå må vel noen ta opp barnet snart? Etter et par minutter blir jeg rastløs, og begynner å tenke på hvordan situasjonen kan være i nabohuset. Kanskje moren er utslitt pga en vond skilsmisse, eller kanskje hun er en alenemor som nettopp har fått sparken fra drømmejobben. Det kan være så mye. Livet er ikke enkelt, men jeg synes det er skummelt hvor fort jeg bedømmer foreldrene til det gråtende barnet. En forelder skal jo se på det som sin første prioritet.
Jeg ser meg litt rundt på naboens plen, og jeg får øye på noe rosa ? en sykkel. Automatisk blir jeg litt trist da jeg ser for meg den mulige fremtiden til den lille jenta som gråter. Mye kan skje fremover i livet hennes. Kanskje blir hun følelsesmessig ignorert av sin mor eller far. Kanskje fører stress og sorg til vold. Jeg tar meg selv i å være litt vel dramatisk, men er rask til å stå for tankene mine. Vold i hjemmet skjer tross alt mye mer rundt oss enn det folk flest tror. Jeg går inn til stuen og setter meg ved varmen, men kun en eneste tanke okkuperer hodet mitt; ?Jeg håper noen lærer jenta å sykle.?

Nå har jeg nettopp kost meg med en splitter ny spilleliste på itunes. Jeg har fått så forferdelig dilla på Taylor Swift. Den jenta er jo så utrolig flink. Nå snakker jeg kun for meg selv, men hvis noen av dere er enige, så er jo det supert. Når jeg hører på musikk, så hører jeg mest på tekstene. Hvis melodien er fengende, men med en rævva tekst, så synes jeg fortsatt ikke sangen er bra. Det er nok derfor jeg har lagt min elsk på lovesongs. De er som oftest nydelige og veldig bra formulert. Min favorittsang brukte å være “Lovestory” av Taylor Swift, men nå har hennes ?You?re Not Sorry? tatt over ledelsen. Jeg blir alltid i godt humør av musikken hennes, og det er så lett å synge med til låtene. ?Lettleste, men av god kvalitet.? Hun er nok en av de få pop/country stjernene som har det lille ekstra.

Tusen takk for at dere alle er så utrolig forståelsesfulle. Dere lyser opp dagen min, virkelig. Jeg er så stolt over å ha så snille og gode lesere som dere. Tusen hjertlig takk alle sammen.

Jeg ser selv at jeg begynner å få en god del følgere nå, og jeg vil bare at dere skal vite at jeg setter stor pris på dere. Det at noen i det hele tatt har lyst til å følge bloggen min hver dag føles helt merkelig. Hva er det jeg gjør som får folk til å legge meg til bloglovin? Hva er det jeg gjør som får folk til å lese innleggene mine fra start til slutt? Er det måten jeg skriver på? Måten jeg bruker bildene mine? Måten jeg fremstiller meg selv på? Jeg skjønner det ikke, men jeg vil skjønne det. Selvtillit er ikke noe jeg har så forferdelig mye av, så jeg tror kanskje jeg må begynne å se på meg selv med litt skarpere øyne. Jeg må lære meg selv å se hva jeg er flink til, se hva jeg mestrer, se hvordan jeg utvikler meg, og jeg vil også lære å ta til meg de komplemangene jeg får. Jeg har jo på en måte bevis på at jeg er sånn nogenlunde flink. Jeg har jo over 50 prenumeranter, så da er jeg vel på god vei da. Er jeg ikke? Man kommer jo ikke noen vei hvis man ikke tror på seg selv.

Hva føler du om deg selv? Ser du på deg selv som en flink blogger? Fortell meg en positiv og en negativ ting om deg selv.

Det er nok ingen som kjenner meg bedre enn meg selv. Er det sant det de sier; ?Du er din egen beste venn?? Jeg skulle ønske forloveden min kunne kjent meg like godt som jeg gjør selv. Ikke alltid, men noen ganger. Jeg tror at vi blir bedre og bedre kjent for hvert sekund. Selv om jeg er her, og han er i Molde, så blir vi fortsatt bedre kjent. Båndet vi har sammen blir sterkere og vi er da ?tvunget? til å kommunisere og elske hverandre fra avstand. Jeg er en veldig tankefullt person, og de fleste i min nærmeste krets hadde nok ikke forstått alle tankene mine. Noen ganger gjør jeg det ikke selv engang. Jeg kan ikke noe for at jeg er som jeg er. Jeg er bare et menneske. Et menneske med drømmer og forestillinger om hvordan livet ser ut. Hvordan det skal bli, og når det blir slik. Drømmer er viktige for sjelen, men også for selvtilliten. Hvor hadde jeg vært uten drømmene mine?

Mange går gjennom livet med hemmeligheter. Hemmeligheter man skjuler for de man elsker. Hvorfor noen velger å gjøre det, er uforståelig i mine øyne. Jeg vil dele hele mitt liv, det gode og det vonde sammen med de jeg elsker. De elsker meg jo egentlig ikke hvis de velger å le av meg. Gjør de vel? Jeg har alltid vært redd for å fortalt min forlovede min største drøm, å skrive en bok, men i går stolte jeg på ham 100%. Jeg kommer nok til å ?banke? meg selv opp innvendig hver dag fremover for at jeg tvilte så veldig på ham. Aldri har noen støttet meg så mye før. Han ba meg om å stå på videre, og fortsette til jeg hadde oppnådd min evig lange drøm. Han tror på meg og det er det viktigste. Jeg er så lykkelig.

Hva er din drøm?

004

Hvorfor er det så flaut å si at man blogger? Jeg synes det er litt pinlig selv. Jeg er stolt av bloggen min, og av at jeg får en god del positive tilbakemeldinger, så hvorfor får jeg meg ikke heller til å skryte av bloggen? Jeg ser på den som min egen lille bok som inneholder innlegg som folk liker å lese. Det er da en type ?journalistikk? metode det også? Jeg føler at jeg blir flinkere for hver dag og jeg ser andre medbloggere bli det også. Det finnes så utrolig mange dyktige skribenter i bloggverdenen, og jeg har lyst til å sette pris på hver og en av de.

Hver dag leser jeg andres blogger og de gir meg inspirasjon til å fortsette, og jeg liker å tro at kanskje til og med lille meg gir inspirasjon til noen andre. Selv synes jeg det er en stor ting man skal være stolt av. Jeg vil ikke være flau over at jeg elsker å blogge. Det handler nok mer om at jeg elsker å skrive. Blogging er kun en måte å formidle meg på(som jeg også elsker.)

Forloveden min er utrolig nysgjerrig på hva jeg skriver her, men han har lovd at han ikke skal snoke før jeg lar han få lov. Hva hvis han synes jeg er litt rar, og ikke skjønner hva som er så interessant med å blogge? Hva hvis han ler av meg, kysser meg på kinnet, og sier; ?Det er bra du har en hobby jenta mi.? Det er nok det verste som kunne skjedd. Jeg vil at han skal ta bloggen og skrivingen min seriøst. Dette er noe mye viktigere og større for meg enn kun en hobby. Han blir mer og mer interessert i hva jeg skriver for hver dag, og for alt jeg vet, så kan det hende han allerede har tittet innom bloggen for, så å late som han ikke har peiling. Jeg har så lyst til at han skal vite hvor viktig dette er for meg, og at bloggen er ?vennen min? jeg kan fortelle alt til, og som gir meg råd og støtte(altså dere.) Det jeg forsøker å få frem er at jeg setter pris på alle dere lesere, og håper at dere setter pris på meg også. Nøkkelen jeg trenger for å vise bloggen min til forloveden min er selvtillit. Jeg har tro på meg selv, men når det kommer til noe jeg brenner så sterkt for, så blir jeg alltid usikker. Selvtillit er så utrolig viktig, og jeg velger å gjøre som Jannekake har gjort på sin blogg; Altså skrive et innlegg hvor man ber om komplimenter fra leserne sine. Alle blir i bedre humør av positive tilbakemeldinger, så det er hovedgrunnen til at jeg gjør dette. Det er så lite som skal til for å lyse opp hverdagen til noen andre. Jeg trenger det veldig i den situasjonen jeg er i nå, så da krysser jeg fingrene for at dere hjelper meg. I gjengjeld skal jeg gi et kompliment tilbake, fordi det er viktig å sette pris på hverandre.

img0024

Nå har jeg nettopp hatt de verste morgenen i hele mitt liv. Aldri har jeg kastet opp så mye å kun 40 minutter. Nå står jeg bare her og håper på at jeg slapp ?billig? unna. Får jeg omgangssyken, så legger jeg meg ned og dør. Det verste jeg vet er å kaste opp. Det føles som jeg kveles, og jeg hater lukten. Gæh. Det passer utrolig dårlig å bli syk i dag pga at jeg må hoppe på en buss for å ha kjøretime på et sted som ligger 30 min unna. Jeg vet at jeg ikke klarer det for her står jeg både kvalm, svimmel og slapp. Kokende varm i panna er jeg også. Nei huff, hvordan skal dette gå?

Alltid når jeg er dårlig, så blir jeg så ufattelig følsom og synes så synd på meg selv. Jeg orker aldri å gjøre noen ting når jeg er i slik form, så når Magnus kommer hjem fra jobb og ser meg liggende i sengen fortsatt, så skjønner han ugler i mosen, og at han trolig må lage middag, vaske klær, rydde og ta vare på ?kona? si.

Nå skal jeg synke ned under dyna igjen, lese litt i ?Breaking Dawn?, for så å prøve å sove litt igjen. Håper alle dere søte lesere får en fin dag, og til dere andre som er syke der ute; I know how you feel and it sucks!

blackdress01

Det er noen av dere som gjerne har lyst til å se ?brudekjolen? min, men jeg kan desverre ikke vise den frem på bloggen enda. Masse venner og familie leser bloggen min, og kanskje til og med forloveden min. Det hadde vært litt kjipt om han hadde sett kjolen før selve dagen. Bad luck you know?

Ukens innlegg går til både Monica og Cecilie. De hadde noen likheter i innleggene sine, og jeg elsket dem begge. Jeg har merket at innlegg som handler om blogging virkelig fenger meg. Jeg blir sittende å tenke lenge, og gir veldig lange kommentarer.

Monica
“Noen ganger står bloglovin-tallet stille i flere dager, eller i verste fall går nedover. Andre dager får jeg flere abonnenter på en dag. Etter bloggtreffet fikk jeg flere nye abonnenter på en gang. Det samme når jeg kjører spørsmålsrunder, eller anbefaler blogger. Det er det folk liker, tydeligvis. Men jeg liker å tro at noen liker resten også.” Les hele innlegget HER.

Cecilie
“Jeg har hatt flere blogger jeg har lest fast over en stund nå, og har både gitt masse kommentarer, og fått masse kommentarer fra disse bloggforfatterene tilbake. Siste tiden kommer ikke kommentarene lenger tilbake fra disse personene, og jeg kjenner da rett og slett at jeg faktisk ikke gidder å kommentere lenger. Kanskje litt teit egentlig, men hvorfor skal jeg bruke tid på de, når de bare helt plutselig overser bloggen min?” Les hele innlegget HER.

Nå skal jeg og samboeren min på en “jeg-er-så-lei-for-at-jeg-sa-ting-jeg-ikke-mente-igår-date! Jeg gleder meg vilt til å være alene, og kun nyte hverandre på en romantisk restaurant. Jeg elsker kjæresten min. Ingen tvil om det.

Jeg håper dere setter pris på begge vinnerinnleggene, og tenker grundig over hvordan DU er som medblogger. Kommentarer og følgere er faktisk viktig når man blogger!

Liker dere lange kommentarer?

reia01

Jeg er sliten i dag. Kranglet med samboeren min i går, og ingen av oss har sagt unnskyld enda. Tror nok dette er en av de største vi har hatt. Jeg vet vi kommer over det, men jeg orker ikke å be om unnskyldning denne gangen. Det er ikke min tur. Hvis han skal være vanskelig, så skal jeg det også. To kan spille det spillet. Jeg har et snev av selvrespekt jeg også.

Fra krangling til bryllup. Haha. ?Brudekjolen? min har endelig kommet, og jeg elsker den. Så utrolig søt kjole. Det ble ingen av de jeg hadde lagt ut på bloggen, men denne er like søt. Gleder meg til å ha den på!

 I går kveld leste jeg ut ?Eclipse? boken(det er nr. 3 i Twilight sagaen.) De bøkene er rett og slett avhengighetsdannende. Jeg vet at med en gang jeg er ferdig med å blogge + å lese andres blogger, så skal jeg begynne på bok nr. 4. Jeg anbefaler dere virkelig å lese de bøkene. Dere kommer ikke til å angre.

img0004 2

Vinneren av denne ukens innlegg er Silje Bredesen. Her er et lite avsnitt fra vinnerinnlegget;

?Så i dag ringte de meg igjen. Det var samme kjerringa i telefonen. Jeg fikk litt fnatt siden hun høres akkurat ut som tannlegen min. Hun ringte fordi hun hadde fått inn sebrakjolen i 36. Hun sa den var i beige, men det ville jeg ikke ha. Jeg gjentok 78 ganger at jeg hadde bestilt den svarte og hun overbeviste meg til slutt, så jeg takket ja til varen. Hun visste heller ikke forskjellen på ?kjole? og ?jumpsuit?. Makan, når du jobber i H&M og har kontakt med kunder hver dag.?

Grunnen til at jeg valgte dette innlegget er som følger;
1.
Jeg har lest bloggen til Silje en god stund nå, men aldri sett henne skrive på denne måten før.
2. Hun viser føleser, i denne situasjonen, irritasjon og sinne. Slike innlegg fenger meg veldig, og jeg oppdaget en ny side av den søte og uskyldige Silje, som var langt fra ?søt og uskyldig? i dette innlegget. Synes det er bra at man publiserer følelsesmessige innlegg også. Da føler leserne på en måte at man ?blir bedre kjent? med bloggeren.
3. Hun fikk meg til å tvile på h&m sin kundeservice. Man skal ikke føle seg altfor trygg på noen nettsteder. Det er alltid bra å være bestemt på hva man vil. Det er eneste måten man får seg frem her i verden.
4. Sist, men ikke minst, så gjorde hun meg litt stolt. Dette var et veldig kraftfullt innlegg, og jeg satt igjen med en nyvunnet selvtillit.
Tusen takk skal du ha!