Nå skal jeg dele min nye idè med dere. Ukens innlegg kommer til å avsløres her hver søndag eller mandag. Poenget mitt med denne idèen er rett og slett for å inspirere andre bloggere til å bli flinkere. Jeg kommer i allefall til å sette pris på dere. Denne ukens innlegg er skrevet av Camilla. Hun er en fantastisk flott jente som kun fortjener det beste. Da jeg leste dette innlegget ble jeg rett og slett irritert på andre bloggere som kritiserer. Skjønner ikke at det er mulig.
Her er et avsnitt som virkelig festet seg hos meg:
?Jeg er faen med ikke noen robot, jeg er et vanlig menneske, og jeg klarer ikke mer enn hva menneskekroppen er i stand til å klare.?

Tusen takk til Camilla som tørr å skrive hva hun føler, og som kan å si fra. Er overbevist om at de som kritiserte henne fikk dårlig samvittighet. Det fortjener dere også. Skam dere! Les hele innlegget her.

Jeg får litt mailer angående hva jeg liker og ikke liker på en blogg, så jeg vil gjerne dele mine synspunkter med dere.
Det første jeg legger merke til når jeg entrer en ny blogg er så klart designet. Hvis bloggen ikke virker det minste innbydende, så blir jeg fort litt skeptisk. Tar meg tid til å lese det bloggeren skriver før jeg forlater siden, og hvis jeg liker det jeg leser er muligheten stor for at jeg legger deg til både bloglovin? og mine favoritter. Det jeg liker minst ved en blogg er nok rot, og masse reklame. Det skriker på en måte at man kun vil tjene penger føler jeg. Hvis det er masse rot på bloggen, så klarer jeg ikke å ta bloggeren seriøst. Jeg har det som regel å alltid sjekke ut bloggen til leserne mine, men jeg må ærlig innrømme at ikke alle blir lagt til bloglovin med en gang. IKKE PRØV FOR HARDT! Det er utrolig viktig. Da jeg startet å blogge, så tenkte jeg kun på meg selv og hva jeg ville formidle til meg selv. Jeg fikk ut tanker og følelser på riktig måte gjennom bloggen. Jeg er ikke en person som er så flink til å forklare meg gjennom verbal diskusjon. Å sette ord på følelsene mine har alltid vært utrolig vanskelig. Etter som bloggen min fikk flere lesere, så tok konkurranseinstinktet litt overhånd. Jeg ville ha flere og flere lesere, og det var kun det som inspirerte meg. Da ble blogginnleggene automatisk av dårligere kvalitet, og jeg sluttet å like det. Nå har jeg vokst mer, og føler det ikke slik lenger. Jeg blogger for min egen skyld. Poenget mitt er at jeg ikke kan blogge om ting som ikke interesserer meg, og jeg kommer nok aldri til å begynne en debatt om noe jeg selv ikke forstår. Har sett mange bloggere som gjør denne feilen. Det vises så utrolig godt når man prøver for hardt. Tipset mitt er å ha et avslappet forhold til bloggen og leserne dine. Da får man så mye mer ut av det man skriver.

Har du en blogg? Legg igjen adressen din, så kanskje jeg finner flere favoritter.

blogg21

Jeg vil gjerne få anbefale de 3 hårproduktene ovenfor. Håret mitt hadde vært grusomt og livløst uten disse.

KMS California, leave-in kur: Denne bruker jeg etter hver gang jeg vasker håret. Jeg påfører den altså i vått hår. Den får håret mitt til å føles mye friskere. Det blir på en måte ikke like tørt og pistrete. Den inneholder aloe-vera og jeg er sikker på at dette produktet er grunnen til at håret mitt har blitt så mykt. Kun 225kr på Nelly.com. Jeg må forresten kjøpe meg ny.. Ingen som vil holde en konkurranse med valgfri premie? Hint hint.
Biosilk, silk therapy: Dette er også en leave-in kur, men jeg synes jeg får et litt annet resultat. Håret blir mye mer skinnende og glattere. Det blir lettere å gre håret rett og slett(og jeg har veldig flokete hår, egentlig.) Kan kjøpes på blivakker.no for 159kr.
Osis, dust IT: Har bare et ord å si om denne lille dingsen, og det er at den er magisk. Aldri fått så mye volum i håret før, så jeg sverger til denne. Hvis du har lyst på mye volum, så lønner det seg å investere i denne. Billig er den også ? 99kr på blivakker.no.

Nå har jeg gått å grublet i hele dag på om jeg virkelig skal fortelle dette på bloggen, men det er alt jeg klarer å tenke på, så jeg må nesten få både tankene og følelsene skrevet ned. Jeg skal gifte meg! Det er helt sinnsykt, men ja det skal jeg. Vi har pratet om det og det er noe vi vil begge to. Går det ann å være mer lykkelig enn det jeg er nå? Det er helt ufattelig. Jeg vet at han er mannen jeg kommer til å bli gammel sammen med, så hvorfor skal jeg ikke si ja til å gifte meg? Det finnes ingen motargumenter tenk! Det føles veldig betryggende å vite at jeg har funnet den rette for meg. Kun i en alder av 21 liksom. Alle skulle vært så heldige synes jeg. Selv var jeg livredd for hvordan mamma kom til å reagere, men da jeg ringte å fortalte det, så begynte hun å gråte av glede. Tenk at den lille prinsessen hennes skal gifte seg, og leve lykkelig i alle sine dager.
blogg16

Fikk pakke i posten i dag fra Gina Tricot. Skal ta bilder senere, men nå vil jeg bare vise dere hva jeg ar bestilt meg fra h&m. Synes de har fått inn så mye lekkert. Har de alltid hatt så mye pent?
blogg11

Kvelden min har bestått av soving og tenking. Det første som dukket opp i hodet mitt når jeg våknet var ?hva gjør meg lykkelig?? Jeg åpnet laptopen med en gang for å begynne å blogge. Jeg følte meg utrolig inspirtert til å skrive en fantastisk innlegg, men nå sitter jeg her og ikke vet helt hva jeg skal skrive likevell. Jeg kan gi det et lite forsøk i allefall.
* Jeg elsker å våkne sammen med min kjære. Får jeg ikke se hans ansikt om morgenen, så får jeg ikke en bra start på dagen.
* Fantasien min gjør meg veldig glad. Noe av det beste som finnes er når jeg kommer på en skikkelig god bloggidè eller jeg har en god skrivedag for boken min. Da føler jeg at jeg virkelig har investert tid og energi til noe jeg liker og som jeg er stolt av.
* Kattene mine. Dette er kanskje veldig sært, men hvis det er noen som virkelig elsker meg uansett, så må jo det være våre søte små pusekatter.
* Forståelsesfulle venner kan jeg aldri få nok av. Jeg er så glad for at jeg ikke har negative personer i livet mitt. Livet blir alltid bedre når man omgir seg med positive mennesker som man er glad i.
* Musikk er en stor inspirasjonskilde for meg. Jeg kunne hørt musikk dagen lang. Jeg kan bli i godt humør til og med av verdens mest triste sang, bare pga at jeg hører hvor bra teksten er.
* Tanteungene mine, Emma & Chaney er de to personene i livet mitt som betyr mest. Det er rart hvor glad og knyttet til dem man faktisk blir. Jeg gleder meg sånn til å få egne barn jeg kan ?ødelegge.?
* Å reise bort er nok en av de viktigste ingrediensene jeg trenger i livet mitt. Uansett om det er en 14 dagers ferie til Miami eller om det er en kort vennetur på hytta. Jeg trenger å komme meg litt bort fra hverdagen for å lade opp energien og få nytt pågangsmot.

Dette var da en liten liste over ting jeg trenger i livet mitt. Jeg kan rett og slett ikke være foruten det pga at jeg liker å ha det slik. Det er dette jeg vil at livet mitt skal bestå av. Nå skal jeg slutte å analysere alt jeg ønsker og drømmer om. Jeg har det så utrolig godt som jeg har det i dag og jeg kommer aldri til å gi slipp på noe av det.

Poenget mitt er at uansett hvor dårlig noen dager utvikler seg, uansett hvor trist jeg kan være, og selv om jeg drømmer om ?noe mer?, så elsker jeg virkelig livet mitt og kjæresten min.

Fortell meg minimum 3 ting som gjør deg lykkelig.

Jeg føler meg så utrolig rar for tiden. Jeg krangler støtt med kjæresten, føler meg deppa og vil bare sove hele tiden. Jeg er redd for at jeg prøver å ødelegge for meg selv. Jeg er litt sånn. Når ting endelig begynner å gå min vei og jeg er lykkelig, så er det akkurat som at en bryter plutselig slår seg av inne i meg. Vanskelig å forklare dette, men jeg føler meg rett og slett trist for tiden. Samboeren min har ikke tilbringt en hel dag sammen med meg på lenge, vi prater ikke sammen som vi brukte, jeg føler ikke at han forstår meg 100%. Det skulle jeg ønske han gjorde noen ganger. Nå skal jeg være alene hjemme igjen til torsdag, og jeg ser veldig mørkt på det. Jeg føler ikke at jeg har et liv. Jeg savner noe, men jeg vet ikke hva.

Jeg må finne ut hva jeg egentlig vil her i livet. Hvorfor skal alt være så komplisert? Uff.

Ærlig talt. Hvorfor er det så galt å reklamere for bloggen sin egentlig? Jeg vet om mange som gjør dette, så hva er poenget med å gi stygge tilbakemeldinger? Jeg sendte ut invitasjoner til mange bloggere, men ble virkelig overrasket da jeg fikk en skikkelig slem mail fra en kjent blogger. Har alltid likt bloggen hennes, men nå ble jeg skikkelig skuffet. Hvorfor kan ikke bloggere være snille og høflige mot hverandre? Heldivis, så oppfører ikke alle seg sånn. Jeg har ikke noe problem med å linke til en annen blogger. Det synes jeg rett og slett er ren folkeskikk hvis man blir snakket pent om eller blir linket til. Trodde det var sånn blogging utviklet seg jeg?! Nå sitter jeg her og føler jeg har misforstått hele greia og at jeg har plaget andre bloggere med reklameringen min. Har noen dere virkelig ikke tid eller plass til å hjelpe andre bloggere? Når det faktisk er en konkurranse som pågår, så er det jo en vinn/vinn situasjon. Hvis jeg får flere lesere, så får jeg jo også flere blogger jeg kan følge med på + at dere har muligheten til å vinne en premie og blir linket til av meg. Selv ser jeg ikke på andre bloggere som konkurrenter, men som medbloggere. Noe av det første jeg gjør om morgenen er å sjekke om favorittbloggerne mine har kommet med et nytt innlegg. Jeg blogger ikke for å bli den største, men for å lese om andres liv, og kanskje til og med bli kjent med andre bloggere. Det er meningen at blogging skal være gøy.
blogg03

For et par timer siden fikk jeg vite at det er en stor sjanse for at jeg må feire Valentine?s Day alene. Samboeren min må muligens jobbe og kan da ikke komme hjem før på søndag. Altså dagen etter Valentine?s day. Jeg som har gledet meg så enormt mye til å tilbringe denne dagen med ham. Dette er første året jeg faktisk har kjæreste på Valentine?s Day, og så kan han ikke være her sammen med meg engang. Jeg er så utrolig skuffet akkurat nå. Jeg ser det for meg: Jeg helt alene som spiser verdens beste hjerteformede pizza. Det hadde jeg planlagt å lage til kjæresten min nemlig. Og ikke nok med det, jeg har allerde kjøpt inn ingredienser til en stor sjokoladekake + nonstop(skulle skrive ?I Love You?.) Er fullstendig klar over at vi kan gjøre dette dagen etterpå, men det blir på en måte ikke det samme. Jeg fortjener ikke å være alene på kjærlighetsdagen. Jeg har pleiet ham når han har vært syk, jeg har stått opp tidlig for å lage frokost til ham, jeg laget verdens dyreste julekalender til ham, jeg forteller ham at jeg elsker ham hver dag, jeg lar ham se på Discovery selv om jeg egentlig ville sett ?Gossip Girl?, jeg vasker de skittne sokkene hans, jeg brukte halve gavekortet mitt på 3 sesonger av ?The Simpsons? til ham, og sist, men ikke minst: Jeg kommer til å fortsette å gjøre alt dette fordi jeg er verdens beste kjæreste!
blogg02

Det er så mange som går fra hverandre for tiden. Hvis begge to er ulykkelige sammen og ikke elsker hverandre lenger, så for all del gå deres seperate veier. Men nå vil jeg prate om par som går fra hverandre over den minste filleting. En krangel, så er det slutt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har hatt en god del småkrangler med kjæresten, og det har blitt mye mer nå i det siste. Hva tror dere dette kommer av? Selv tror jeg at det har noe med hvor lenge vi har vært sammen. Vi er i en 9 månederskrise føler jeg. Den minste ting kan få meg til å slenge en liten kommentar og jeg er mye mindre tolereant. Alle de tingene som var søte i begynnelsen har blitt litt irriterende, og noen ganger har jeg mest lyst til å gråte. Innerst inne, så vet jeg at denne perioden kommer til å gå over. Jeg vet dette er et faktum fordi vi elsker virkelig hverandre, og andre par sier også at de har gjennomgått noe lignende. Det vi irriterer oss over i dag er noe som vi kommer til å bli nøytrale for senere. Selv om man har vært sammen lenge, så er det jo fortsatt en ?bli-kjent prosess? som pågår hele tiden. Spørsmålet er vel om man gir opp og går fra hverandre eller om man lærer å akspetere hverandre og holder sammen.

Jeg klarer ikke å forestille meg livet uten samboeren min. Jeg blir både mer og mer irritert samtidig som jeg blir mer og mer glad i ham. Merkelig, men sant.

?Det er tidlig på morgenen og jeg ligger fortsatt i den gode, varme sengen min. Jeg smiler fordi jeg er lykkelig. Hele mitt liv er forandret nå pga valget jeg tok. Dagene mine består av jobbing og dyrking av min største lidenskap. Jeg har endelig fått publisert min første bok og sist, men ikke minst: Jeg bor på det stedet jeg har drømt om siden jeg var liten pike. New York, jeg elsker deg.?

Hvor mange netter har dere drømt slik? Gjør jeg egentlig noe urett mot samboeren min når jeg tenker på dette mange ganger for dagen, og nesten hele natten? Hvor viktig er det egentlig å følge drømmene sine? Jeg føler meg utrolig splittet for tiden. Samboeren min er det beste som noen gang har hendt meg og jeg vet at jeg vil gifte meg og få barn med ham. Ser allerede for meg drømmehuset og vår ?happy ending?. Det som er så kjipt er at min største drøm er å oppleve New York. Dette høres sikkert veldig teit ut, men sånn er det bare. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe i New York. Her er det jeg begynner å tenke og tvile; Skal man ikke følge drømmene sine? Jeg vil jo ikke forlate kjæresten min, men jeg vil heller ikke gi opp drømmene mine. Samboeren min elsker jobben sin og sier at drømmen hans er å bli gammel sammen med meg. Han har ikke noen annen drøm.. Hva skal jeg svare på slike vakre ord? Er overbevist om at Magnus aldri vil bli med meg til New York. Han elsker livet akkurat som det er nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

?Jeg åpner øynene, ser på klokken, strekker meg, ser i taket og begynner å drømme. Her ligger jeg i min egen verden en liten stund, helt til jeg tvinger meg selv til å stå opp å spise frokost. I dag føler jeg meg oppgitt og ser negativt på dagens gjøremål. Hjemme i en tom leilighet og så langt bort fra hvor jeg egentlig vil være.?

Hvordan skal jeg komme ut av dette med et smil rundt munnen? Jeg føler ikke at Norge er hjemmet mitt.
967d584dda86c093a74a9959ee79269a