design

Nå som et nytt år er her og både jul og nyttår er over, så hadde jeg lyst til å endre litt på bloggen. Nå har vi en litt kald vintertid fremfor oss, men jeg velger rett og slett å hoppe over den og fokusere på varme og fine pastellfarger som hører våren til istedet. Det ble litt mer rosaskjær og litt lysere. Jeg er storfornøyd!

Jeg merker også at reidunbeate.com fort begynner å bli en veldig trist og deprimerende blogg, men det er tross alt slik livet mitt er akkurat nå. Skal prøve å bli flinkere til å skrive mer positive og hyggeligere blogginnlegg også.

Klem.

Hei skjønne lesere.

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering til dere. Det har vært veldig lite blogging de to siste ukene og dette er da selvfølgelig på grunn av at mannen min er lagt inn på sykehuset og jeg synes denne situasjonen er forferdelig vanskelig og vond. Det går heldigvis mye bedre med han nå, da medisinene har tatt knekken på blodforgiftningen. Det er fortsatt en sterk infeksjon i tarmen, men de sier at de har kontroll på denne også og at den også har blitt mye bedre. I dag fikk vi derimot vite at den cellegiften Magnus går på ikke fungerer som den skal lengre, og at det nå kun er igjen et siste alternativ, som da er en annen type cellegift og et antistoff. Magnus er fremdeles ikke sterk nok til å starte med denne behandlingen enda, men legene og vi krysser fingrene for at situasjonen har forbedret seg mye til neste uke.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt nummen av skrekk nå, og jeg får nesten ikke til å tenke på noe annet enn hvor redd jeg er for fremtiden. Jeg får nesten ikke sove om nettene lengre.. Tvinger meg selv til å sitte oppe sent slik at jeg er så stuptrøtt at jeg nesten besvimer. Bare tanken på å legge meg i et mørkt, stille rom i en seng alene får meg til å gråte, og når jeg først legger meg, så gråter jeg meg selv i søvn.. Jeg tenker på hvor vondt Magnus faktisk må ha det. Jeg klarer ikke en gang å forestille meg den smerten og sorgen han må føle. Jeg synes JEG har det så grusomt, og tanken på at han helt sikkert har det så uendelig mye verre. Den tanken knekker meg rett og slett. Jeg hater å føle meg så utrolig hjelpesløs! Kreft er tortur.

IMG_0230

MEN heldigvis, så har vi den gode solstrålen vår som alltid får oss til å smile uansett hvor vondt vi har det. Miley fylte 1 1/2 år på nyttårsaften og mens Magnus har vært på sykehuset har hun begynt å si “smake”, “bestemor”, “oldemor”, “melk” og “smokke”. Synes det er helt fantastisk å se hvordan hun utvikler seg, men det stikker også litt i hjertet over at Magnus går glipp av noe. Nå krysser jeg fingrene for at han kanskje kan få kommet hjem iløpet av neste uke og at alt blir bedre en stund og at vi kan få en liten pause med kvalitetstid sammen, bare vi tre!

Det har vært stille på bloggen siden den 21. desember nå, og jeg skulle ønske jeg kunne skylde på at vi har kost oss så masse i julen at bloggen har blitt glemt, men det stemmer nok ikke i det hele tatt..

Natt til lille julaften ble Magnus sendt på sykehuset med alvorlige magesmerter, noe som viste seg å være en infeksjon, samt også blodforgiftning. Begge deler er dødelig for kreftsyke med lavt immunforsvar, så det har vært en tung og vanskelig uke, og ikke minst jul. Vi fikk beskjed om at Magnus var veldig, veldig syk og at det ikke var noe mer legene kunne gjøre enn å gi han antibiotika og gi han standard medisinering for blodforgiftning. “Nå må vi bare ta en dag av gangen” .. De ordene har jeg gruet meg så utrolig mye til å høre og jeg har hatt det og har det fortsatt så forferdelig vondt. I går hadde jeg bursdag og fylte 25 år.. Den dagen tilbringte jeg sammen med Magnus på sykehuset, og ved legevisitten igår fikk jeg beskjed om at han er på bedringens vei og at alt tyder på at han kommer til å bli like “frisk” som han var før infeksjonen og blodforgiftningen. Han må fortsatt bli på sykehuset en stund til, men bare det at tilstanden hans ikke er alvorlig kritisk lengre føles helt fantastisk. Jeg føler meg 10 kg lettere..

Men likevell, så har jeg nå fått kjent en forsmak på hva som en dag kommer til å skje, og det gjør at jeg gruer meg så forferdelig mye mer. Tidligere hadde jeg ikke noen anelse på hvordan jeg kom til å reagere, men nå vet jeg at jeg kommer til å knekke sammen fullstending når den vonde dagen kommer. Den dagen da det ikke er noe mer noen kan gjøre..

Miley har vært skikkelig “rar” siden pappaen sin dro på sykehuset, og har ropet “pappa, pappa, pappa” så å si konstant i en uke nå. Selv har jeg fått veldig lite søvn siden lille julaften, og jeg sliter fortsatt med å sove mer enn en time sammenhengende. Våkner tårekvalt og er livredd for at noe skal ha skjedd mens jeg sov. Det er vondt å føle seg så hjelpesløs.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har en stor forkjærlighet for den lyse skandinaviske interiørstilen, men de siste månedene har jeg mer og mer fått sansen for den trehvite “shabby” stilen også. Synes det ser helt fantastisk ut når disse to interiørstilene blir satt sammen og jeg kommer definitivt til å handle mer bevisst fremover for å få til en slik stil hjemme hos oss. Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men stilen minner meg litt om landsbygden på en måte. Stilig, spesielt og litt glamorøst på samme tid.

shabby

Bloomingville og House Doctor har så mange produkter jeg har lyst på i denne stilen, men det irriterer vettet av meg at det er så grusomt dyrt. Føler liksom ikke at jeg kan bruke flere tusen kroner på en kommode akkurat nå. Det blir litt i vel dyreste laget for min del, men den skal bli min .. når jeg vinner flere millioner i lotto. Hihi.

Nå er jeg veldig nysgjerrig på å høre hvilken interiøstil det går i hjemme hos dere lesere. Er dere like hekta på hvitt som det jeg er? :-)

Jeg begynte å blogge for aller første gang i 2007/08 og jeg kan nok trygt si at bloggen min har forandret seg en god del gjennom årene. Den har vært med på mye, noe som vil si at dere lesere også har fått lese om store deler av livet mitt, både oppturer og nedturer.

Nå ønsker jeg svært gjerne å holde min første leserundersøkelse. Dette gjør jeg i håp om å få gode svar fra dere som kan hjelpe til å få denne bloggen til å utvikle seg og bli bedre. Det hadde vært en fin julegave fra dere til meg om dere kunne satt av et par minutter til å svare på denne undersøkelsen. Du er selvfølgelig anonym!

TUSEN TAKK! :-)

[SURVEYS 1]

dyreprint

Takket være blogger og tidligere Elle interiør-redaktør Helle Tjaberg fant jeg denne fantastiske nettbutikken med herlige dyrebilder – The Animal Print Shop. Fotografen bak disse sukkersøte printene heter Sharon Montrose og det sier seg kanskje selv at hun er en stor dyrelsker.

dyreprint1

Det er nå 3 1/2 år siden jeg lanserte Femelle, og etter den tid har jeg vært gjennom veldig mange nedturer privat. Jeg har gjennomgått syv spontanaborter, jeg har slitt med depresjon og angst og nå sliter mannen min med en uhelbredelig kreftsykdom. Det er tungt for meg å si det jeg nå skal si, men jeg kjenner innerst i hjertet mitt at jeg må tenke mer på meg selv og familien min nå. Jeg er ikke lenger eieren av nettmagasinet og bloggportalen til Femelle.no. Jeg har tenkt mye frem og tilbake på denne avgjørelsen i over et halvår nå og jeg har hele tiden ombestemt meg, men denne gangen er jeg hundre prosent sikker. Jeg er sinnsykt stolt over hva jeg har oppnådd. Jeg har virkelig fått levd ut den store gründerdrømmen og jeg sitter igjen med vanvittig mye erfaring og har fått vist hvem jeg er og hva jeg kan i mediebransjen. Akkurat nå føler jeg ikke at jeg klarer å være “sjefen” lenger. Hver dag har jeg følt et ansvar om å hele tiden hjelpe andre, både via Femelle og på privaten. Disse to har kræsjet og det er tross alt her hjemme jeg selv har behov for å være. Nå er det på tide at jeg setter meg og familien min først.

Det er da også av den grunn at jeg flytter bloggen min tilbake til mitt eget domene, altså http://reidunbeate.com. Jeg leser absolutt alle bloggene på Femelle og det skal jeg fortsette å gjøre også, men jeg føler jeg må ha litt avstand til magasinet og portalen slik at jeg lettere kan slippe taket. Femelle var tross alt den store drømmen min, men nå satser jeg på å tilbringe mer tid med familien og fokusere mer på min egen blogg, hvor jeg håper dere fortsatt vil følge meg videre.

Til alle dere Femelle-bloggere som leser dette, så vil dere motta en mail fra meg og de nye eierne iløpet av morgendagen. Det har vært en ære å bli kjent med dere og sist, men ikke minst å blogge med dere!! <3

IMG_5551

mileybenny

cathome

Det største høydepunktet for Miley hver morgen er når kattene våre Benny og Bjørn kommer inn. Hun hyler av glede og skal absolutt sitte sammen med de mens de spiser. Det er ikke alltid hun klarer å holde fingrene borte fra kattmaten, men vi tror hun har forstått at det er “æsj”.

Jeg og Magnus har begge vokst opp med katter, så det er virkelig herlig å se hvor glad Miley også blir i dyr. Nå er jo jeg livredd store hunder, så noen hund kommer nok aldri inn i hjemmet vårt. Derfor er det veldig greit at hun venner seg på og blir en katteelsker hun også. Det lover godt i allefall. Noen av hennes første ord var “piss piss”, altså en annen versjon av “pissi”. Nå kan hun til og med å si navnet på den ene katten vår, Benny, men Bjørn er vel litt vanskeligere å uttale kanskje. Det blir nok etterhvert. :-)

Det hender seg at Miley er litt vel hardhendt mot kattene iblant og da går de jo veldig fort lei av henne, noe som ikke er så populært. Da springer hun etter dem, hyler og gråter, noe som alltid ender med at hun snubler i føttene sine og faller på knærne. Huff. Det skal ikke være enkelt å være liten.

Hvordan går det med barn og dyr hjemme hos dere kjære lesere? Katt eller hund? :-)

Vi rakk bare en liten time før leggetid med pepperkakebaking idag. Skal sørge for å få satt av litt mer tid til å fortsette imorgen, så får Miley heller ta seg et bad etterpå. Makan til sølekopp! Hihi.

nam1

Miley har selvfølgelig spist pepperkaker før, men hun ble rimelig overrasket da hun så at mamma også kunne lage slike. “Nam nam” og “mmmm” var de to ordene hun sa mest i løpet av den lille timen vi bakte. Hun lagde også morsomme grimaser til kameraet, noe hun aldri har gjort før. Det syntes mamma var skikkelig stas! :-)

nam2

Det var så klart non stop’en som måtte spises opp først, så pepperkaken fikk fint vente til sjokoladen var spist opp. Heldigvis så koste hun seg mye med pepperkakene også da, så jeg kan trygt si at dette var en kjempefin slutt på dagen. Nå ligger Miley og sover søtt i prinsessesengen sin og drømmer nok helt sikkert om pepperkaker og non stop. :-)

IMG_0284

Nå skal jeg og Miley sette igang med julebakingen snart, hun må bare våkne fra luren sin. Forbereder meg på en god del søl, men hva gjør vel det en gang iblant? Får bare håpe hun ikke spiser så mye pepperkakedeig at hun blir dårlig :-)