Jeg regner med at noen av dere har lurt litt på når jeg kommer tilbake, og søte Tone sendte meg melding på facebook i går. Det satte jeg pris på! Grunnen til mitt fravær fra bloggen har vært mye pga sykdommen min, men det er ikke den eneste årsaken. Jeg har en overraskelse til dere nemlig. Selv må jeg ærlig innrømme at jeg er stolt over meg selv for å ha satt drømmen min ut i live. Jeg har blitt gründer for nettmagasinet femelle.no! Dette er et prosjekt jeg har tenkt på utrolig lenge nå, og jeg har fått god hjelp av Carina og Ulrikke. Jeg hadde aldri klart det uten dem! Er storfornøyd med samarbeidet vårt.

Jeg håper virkelig dere kommer til å like nettmagasinet og følger med daglig. Vi har som visjon å bli et av Norges mest besøkte kvinnemagasiner på nett. Vi liker å tro vi tilbyr noe andre ikke har; fokus på bloggnorge. Seksjonen “anbefalte poster” vil alltid oppdateres med gode tekster fra utvalgte blogger. Vi har også satset på er en magasindel med artikler om mote & skjønnhet, film & musikk, sex & samliv, livsstil og selvfølgelig blogging & internett. Jeg kommer til å ha hovedansvaret for “sex & samliv”, “livsstil” og “blogging & internett”.

Vårt nettsted bruker så å si kun bloggskribenter, og nettmagasinet fokuserer hovedsaklig på unge kvinner som målgruppe.
fem04

Dårlig bildekvalitet, men dere ser i alle fall hvor pent det ser ut! Ta en titt innom femelle.no (og legg nettmagasinet gjerne i rss feeden deres!)

Hadde også satt ufattelig stor pris på om noen av dere ville skrevet noen positive ord om femelle.no på bloggen deres! Det hadde gjort redaksjonen veldig glad!

Den 26. Desember i fjor fylte jeg hele 22 år. Altså ikke lange biten siden. Selv om jeg kun har vært så “gammel” i snart 2 måneder, har det gjort noe med meg. Følelsen av å bli voksen har blitt mye sterkere. Selv har jeg brukt å sett på meg selv som en flink jente som prøver mitt beste hver dag. Jeg forsøker så godt jeg kan å jobbe og forsørge meg selv. Etter at jeg fylte 22 år, synes jeg ikke det er bra nok lenger. Jeg er både gift og klar for barn. Derfor skulle jeg jo egentlig allerede kunne kalle meg voksen. Jeg har en visjon for hvordan fremtiden kommer til å se ut, og jeg både gleder og gruer meg. En del av meg sier jeg er “for gammel” til å drømme. Dette skulle jeg allerede ha planlagt på en måte.

Det høres jo helt latterlig ut at jeg kun i en alder av 22 sier dette, men jeg føler meg faktisk for gammel til visse ting. Høy musikk klarer jeg nesten ikke å høre på. Jeg må ha et normalt lydnivå. Å vrenge opp stereoanlegget mens jeg sitter i bilen er en veldig dårlig idè. Jeg drikker sjelden pga at jeg hater dagen derpå. Enda en grunn er at jeg ikke synes det er gøy å drikke meg full lenger. Det hører fjortisstiden til. Jeg er ferdig med vill festing og en ny mann hver helg. Og så tenker jeg.. Hvis jeg mener at festing hører fjortisstiden til, gjør ikke egentlig blogging det også? Voe’s suksess er jo et sterkt bevis på hvor mange unge jenter i tenårene det er som dominerer bloggNorge. Er jeg for “gammel” til å blogge? 20-årene skal jo være de årene vi jobber hardt for å nå drømmene våre, gifte oss og få barn. Hvorfor føler jeg da at jeg er for “gammel” til å dyrke min nr. 1 favoritthobby? Jeg leser en god del talentfulle blogger i alderen 18-25. Det er de som inspirerer meg mest! Når tenker jeg egentlig å slutte med blogging? Kommer jeg fortsatt til å sitte her i en alder av 60 år, og vise frem mine strikkeferdigheter?

Er det en usynlig aldersgrense for å blogge?

Ikke misforstå dette innlegget. Grunnen til at jeg tenker på dette er fordi jeg IKKE vil slutte å blogge fordi jeg elsker å skrive!

Det er mange stunder jeg hvor jeg tenker på dette med blogging. “Hvorfor gidder jeg egentlig? Er det ikke på tide å heller delta mer i den “virkelige” verden? Hvorfor bruker jeg så mye tid og energi på dette?”

Den siste tiden har jeg tenkt sånn mye oftere enn jeg vanligvis gjør. Pga alt jeg har å gjøre, så får jeg ikke til å sette like mye pris på bloggen min som jeg brukte å gjøre. Jeg elsket jo å bruke tid på å skrive gode tekster av kvalitet. Det var ett av dagens store høydepunkt for meg. Nå er det desverre så vidt jeg har tid til overs. Ikke pga at jeg ikke vil, men fordi jeg rett og slett ikke orker. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg heller vil kutte ut ett eller to av “prosjektene” mine. Jeg elsker jo å ha mye å gjøre, men jeg vil ikke la prosjektene mine gå ut over forholdet mitt, jobben min og drømmene mine. Jeg vil i alle fall ikke ofre bloggen min! Den er jeg alt for glad i, og den gir meg så mye positivt!

Jeg har 100% stilling på bensinstasjon, og den sier jeg jo selvsagt ikke opp (haha). I midten av februar skal jeg starte med nettjournalistikk gjennom nki, og det er jo en stor drøm som SKAL gjennomføres. Fridagene mine bruker jeg på kjøretimer, og det tar mye av min energi siden jeg MÅ kjøre opp innen April/Mai + at vi skal flytte inn i den nye leiligheten 1. Mars. Det sier seg jo selv at alt dette blir mye for lille meg.

De to tingene som gjenstår da er altså planlegging av bloggtreff og Bloggpuls prosjektet. Det suger opp så å si alt av fritiden min, og siden jeg kun ser min kjære i helgene, så går det ut over kvalitetstiden min sammen med ham også. Derfor må jeg bestemme meg i løpet av morgendagen hva jeg skal gi slipp på. Alt dette klarer jeg ikke.

Jeg er ikke superwoman…

Hvorfor er det slik at når man er ufornøyd med noe, så gjør man til tider veldig lite for å få ordnet opp i det? Sånn er jeg. Å klage om ting jeg faktisk kan gjøre noe med er hverdagskost her i huset. Jeg er for feig rett og slett. Hvorfor er det så vanskelig å si fra om man er uenig eller vil forandre på noe? Jeg har prøvd mange ganger før, men bestandig når det kommer til stykket og personen står fremfor meg, feiger jeg ut, smiler og er enig med alt den andre sier. Det er ikke bare jeg som irriterer meg over dette, men folk rundt meg også. De må jo høre på den konstante klagingen min kun fordi jeg er for feig til å gjøre noe med saken. Stakkars mennesker. Jeg sliter med å si nei til andre (spesielt til autoriteter) og jeg er dårlig på å spørre om forandringer hvis jeg er ufornøyd med noe. Hvorfor er jeg det?
IMG_4382
Jeg skriver om dette nå fordi jeg skal lage meg en liste. “Hvordan få det som du vil!”
- Når jeg blir spurt om noe, f. eks om ekstrajobbing, kan jeg i stedet for å nikke å si ja, be om å få tenke litt på det. Da blir det lettere å ta kontakt for å svare nei. Det har hendt seg mange ganger at jeg har sagt ja til jobbing, når jeg egentlig hadde andre planer. Det er for dumt.

- Skjer det noe jeg ikke er helt fornøyd med eller enig i, kan jeg be om å få et møte/en samtale med den det gjelder dagen etterpå. Da får jeg tid til å skrive ned hva jeg ønsker skal bli gjort pluss at jeg får forberedet meg.

- Hvis jeg skulle finne på å være uenig med en person jeg prater med, kan jeg i stedet for å si meg enig med den personen, heller prøve å prate om noe annet eller holde kjeft. Over tid lærer jeg meg kanskje å si imot vedkommende også.

Det er så viktig å være ærlig, men i visse sammenhenger synes jeg det er utrolig vanskelig. Det er sannsynligvis derfor jeg liker internett og blogging så godt. Alle skriver sine egne meninger og snakker sant. Det liker jeg. Blogging er flott!

PS: Jeg vurderer å farge håret mitt i dag, men jeg vet ikke helt hvilken farge. Vil ha det litt lysere igjen, men redd det blir gult eller at håret mitt faller av.

Er det noe jeg liker å engasjere meg i, så er det skriving. Da dukker så klart blogging opp under samme kategorien, og jeg VET at det er mange som synes topplisten på blogg.no og blogglisten.no er stappet full av “ufortjente bloggere”. Her er jeg både uenig og enig på samme tid. Jeg har hatt vanskeligheter med å få forklart til omverden hva jeg mener, men heldigvis har Ida nettopp skrevet et ærlig og flott innlegg om dette. Det er akkurat som jeg skulle skrevet det selv.

“Når det gjelder masseprodusere av gode tekster, tror jeg det er noen som er skapt for det; noen som har mye tid og mye på hjertet i tillegg til skriveskillz. Jeg beundrer bloggere som gang på gang leverer det beste av det beste, som har masser av energi og overskudd til å svare på alle mulige spørsmål og kommentarer. Jeg synes de beste bloggene er de med kvalitetsinnlegg. Jeg liker daglige oppdateringer, men ikke om det går utover kvaliteten på tekstene. Jeg leser heller ett litt lengre innlegg enn mange korte. Jeg synes f.eks. Monica Christine, Mariann og Sofsen (for å nevne noen) er rå på både kvalitet og kvantitet. Hyppige oppdateringer, samt godt skrevne innlegg med interessant innhold. Dessuten er de flinke til å svare på kommentarer på en personlig måte. Viktig viktig!”

Les hele innlegget til Ida HER.

Gudrun Jona satte også stor pris på Ida sitt innlegg, og valgte å skrive noen av sine egne tanker om blogging også. Hennes innlegg fortjener masse skryt og oppmerksomhet.

“Hva er det bloggnorge har lyst å fremstå som? En haug med rosabloggere som ikke vet opp og ned på himmelen? Jeg føler det er slik det presenteres og det er helt feil.
Jeg orker ikke engang gå inn på diskusjonen om hvem eller hvilke bloggere som er de beste, men det jeg vet er at forbilder stiftes via blogg og jeg synes noen av bloggerene som står som forbilder for barn og unge i dag absolutt ikke burde være det. Noen av dem kan ikke skrive, de andre tenker bare på seg selv, mens noen legger ut bilder de ikke vet bedre enn at er greit å legge ut nå, men som kan sparke dem i …. senere.

Jeg synes det er viktig at vi i denne bloggverdenen prøver å presse frem sunne bloggere. Gode bloggere, kreative bloggere og bloggere som generelt er opptatt av litt andre ting enn bare sminke og mote. Ikke fordi sminke og mote ikke bør være et bloggtema, men fordi vi trenger flere andre typer blogger i tilegg. Vi trenger bloggere som brenner for skrivingen sin, bloggere som føler de har noe å gi til leserene sine.”
Les hele innlegget hennes HER.

Tusen hjertlig takk til dere begge to for at dere er så ærlige, og bringer frem det beste innen blogging. Forhåpentligvis kommer BloggNorge til å gå gjennom noen forandringer fremover. Det ser jeg frem til!

Oversiktlige innlegg.
- Desto ryddigere innlegget er, desto større sjanse er det for at jeg faktisk kommenterer. Jeg blir glad når jeg leser en god tekst med fornuftig innhold. Sett av noen ekstra minutter for å se over teksten din. Kanskje er det noe du har glemt å nevne, eller kanskje du velger å ta ut noen unødvendige ord.

Ha et poeng.
- Blogg når du har noe å dele med leserne dine, eller når du føler for å få skrevet ned tanker/følelser/meninger. Ikke blogg bare for å blogge. Da klikker jeg meg fort ut av bloggen din uten å kommentere.

Ikke bruk for mange bilder.
- Dette punktet er det kanskje mange som er uenige med meg i, men dette er da altså MIN mening. Jeg foretrekker heller en lang tekst enn masse bilder. De tar bort oppmerksomheten fra poenget i mange tilfeller. Her mener jeg ikke fotoblogger selvfølgelig. Der er det jo så å si kun bilder som blir publisert, og det er det jeg forventer når jeg “leser” de bloggene også.

Ha en egen mening.

- Ikke spør hva leserne mener om ditt og datt uten at du selv gir de en mening om hva DU synes. Jeg liker å lese blogger hvor jeg føler at det er forfatteren bak bloggen som faktisk er “sjefen”. Man skal ikke la leserne bestemme hva man skal blogge om eller hvor ofte man skal blogge. Man skal hovedsaklig blogge for sin egen del. Gjør du ikke det, så kommer jeg veldig sannsynlig til å legge merke til akkurat det. Det ender med at jeg aldri kommenterer hos deg.

Det har så klart vært ganger jeg har “gått i min egen felle” på disse punktene, men som regel er jeg faktisk klar over det også. Les nøye gjennom innleggene du skriver før du trykker på publiser. Rett opp i skrivefeil, gjør om på noen ord hvis det ser feil ut osv. Vær litt perfeksjonist når det kommer til ditt eget “hjem” på nettet.

God blogging!

blogg