Tusen takk for alle støttende meldinger på mitt forrige blogginnlegg. Jeg synes det er veldig kjipt at man ikke kan vise frem følelser i mediebransjen. Alt skal liksom være så kynisk, og det er ikke helt meg. Selv om jeg driver mitt eget nettmagasin og en bloggportal, så ønsker jeg ikke å bli høy på pæra og føle meg “for viktig” for noe eller noen som helst. Jeg er bare et menneske jeg også og selv om jeg har klart å komme et steg nærmere drømmen min når det kommer til valg av yrke, så må det være lov å si at jeg har det faktisk utrolig vanskelig på privaten. Jeg prøver virkelig så godt jeg kan å separere jobb og privatliv, men når det er snakk om en så alvorlig sykdom som vi lever med hver dag, så er ikke det alltid like lett. Dette må også respekteres mener jeg.

//

Nå ønsker jeg å ta en pause fra å skrive om det vonde og negative, og heller dele litt mer av det positive i hverdagen her på bloggen. I dag fikk jeg en veldig hyggelig beskjed fra app-utvikikleren Femelle har jobbet med om at appen vår endelig er ferdig. For å finne den på Android eller Apple, så er det faktisk bare å søke på “Femelle”, så dukker den opp med en gang. :) Den er superfin og vi er så fornøyde!


I går kjøpte vi oss også et litt uvanlig juletre. Ikke bare var vi tidlig ute med tre, men det er også helt HVITT. Det er så utrolig lekkert altså. Storgleder meg til å pynte det og vise dere bilder når juletiden nærmer seg. Og ja, selvfølgelig er det snakk om et falskt juletre. Hehe. :)

Vil også sende en utrolig stor klem til Drea, da hun sendte meg en melding igår om at hun ville spandere på oss en photoshoot før jul. Dette er virkelig en helt fantastisk gave, og jeg setter så ufattelig stor pris på dette! Å få nye bilder av hele vår lille familie er nok en av de beste julegavene vi kan få! Tusen takk!!

.. er en tanke jeg føler ganske ofte. Jeg føler meg så annerledes. Hjemme hos mamma er det alltid over 4 personer hjemme, og så å si hele tiden har de besøk. Jeg kjenner at jeg rett og slett blir sliten av å ha folk rundt meg hele tiden. Ikke misforstå. Jeg blir ikke lei av dem, men av å ha noen rundt meg konstant. Å ha tid for meg selv, enten det er å lese en god bok på sofaen eller se en film sammen med min kjære, så er det noe jeg har et sterkt behov for. Jeg liker at det er stilt rundt meg i blant.

Jeg har bodd hjemme hos mamma i over en måned nå, og jeg har ikke skrevet en eneste setning på boken min. Inspirasjonen og energien er ikke tilstede. Når jeg er alene skriver jeg nesten hele tiden. Det får meg i godt humør! Nå er jeg faktisk bare veldig ør i hodet.. Føler det går litt rundt for meg av og til. Jeg er ikke vant til så mye prat og diskusjoner hver dag. Derfor har jeg blitt flink til å trekke meg litt tilbake. Søke “ly” på soverommet mitt. Der er det stille, og der kan jeg skrive i fred og ro. Faktisk sitter jeg her akkurat nå.

Det som er så synd er at jeg blir redd for at familien min skal misforstå, og tro at jeg ikke vil være sammen med de. Det er jo ikke tilfellet. Jeg vil bare ha litt alenetid. En forfatterspire trenger tid for seg selv til å tenke ut gode tekster. Inspirasjon er ikke noe man har hele tiden, men noe man må bygge opp gjennom tanker og følelser. Det er slik det fungerer for meg i alle fall.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor det var akkurat jeg som skulle bli så “rar”? Hvorfor fikk jeg interesse for å skrive? Hvorfor vil jeg bli forfatter? Det er jo ikke verdens mest normale yrke, og jeg merker at familien min ikke helt skjønner seg på meg. Ikke forstår de at jeg klarer å lese bøker på engelsk heller.. Da ser de bare veldig rart på meg. Bøker ER jo best på engelsk! Mesteparten av tiden ser jeg på meg selv som familiens klovn. Jeg føler at jeg er datteren som ikke gjør noe spesielt med livet sitt. Jeg liker bare å skrive liksom..

Føler du deg misforstått av de rundt deg av og til?

I går føltes det som jeg ble banket opp psykisk. Jeg knakk helt sammen, og min kjære visste nesten ikke hva han skulle gjøre. Det var derfor jeg også eksploderte av den ene lille negative kommentaren. Da var det nok på en måte. Jeg kan med hånden på hjertet si at dagen i går var en av de vondeste i hele mitt liv. Den inneholdt en fantastisk gladnyhet for familien min, men for meg ble det gjort om til noe vondt og urettferdig. Ikke bare har jeg følt meg trist, men jeg har dårlig samvittighet for hvordan jeg oppførte meg. Det er tragisk å se tilbake, og huske hvor egoistisk og sjalu jeg var, og som jeg fortsatt er.

Derfor har jeg nå bestemt meg for å skrive om 3 ting/personer jeg er takknemmelig for.

1. Mannen min, Magnus. Jeg vet jeg oppfører meg som en stor idiot til tider, og jeg stiller alt for høye krav til både deg og meg selv. Tusen takk for at du ikke gir meg opp, og at du fortsetter å støtte meg. Uten deg hadde dette vært så mye vanskeligere.

2. Familien min. Dere stiller opp for meg i både godt og vondt. Vi har vært igjennom mye, men vi har alltid kommet oss ut av det med et smil om munnen. Jeg lover å prøve så godt jeg kan å holde meg positiv. Takk for at dere alltid tar i mot meg med åpne armer, og holder rundt meg når jeg trenger det mest.

3. Bloggen. Jeg vet jeg er flink til å ta negative kommentarer på en dårlig måte. Som oftest får jeg slike kommentarer på de dagene hvor jeg faktisk føler meg som værst også. Da kan jeg nesten ikke noe for reaksjonen min. Jeg blir bare så frustrert over vedkommende som skriver til meg. La meg heller være i fred tenker jeg. Dere skal alle vite at jeg setter pris på dere alle sammen, men det er så vanskelig å få vist det til dere. Jeg tror dere forstår at jeg blogger hovedsaklig for min egen del, og at dere er en stor bonus. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å få så mange lesere som jeg har. Tusen hjertlig takk skal dere ha!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Julen er en tid for familie. Selv har jeg alltid gledet meg til å være sammen med familien min. Gjerne i flere dager. Helst fra lille julaften til over nyttår.

I år føler jeg det samme, men samtidig mer sliten av å ha mennesker rundt meg hele tiden. Jeg var overbevist om at jeg var gravid nå før julaften, men det viste seg å være kun innbillning.. Det gjør vondt å ha så lyst på, men ikke få til. Det gjør det automatisk litt trist å være rundt familie og små barn/babyer. Jeg blir helt fra meg innvendig. Hvorfor vi ikke får det til begriper jeg ikke. Skulle ønske jeg kunne slutte å tenke så mye på det, men det er enklere sagt enn gjort. Nærmere umulig. Jeg føler et stort savn hver bidige dag, og det gjør at jeg tenker enda mer på det.

I morgen skal jeg tilbringe hele dagen alene, og forhåpentligvis er jeg litt gladere på tirsdag. Jeg trenger å puste ut litt.

Det er så godt å være hjemme hos familien igjen. Har vært til bestemor og bestefar i hele dag. Vi har fått så utrolig mye julepynt av de, siden vi nesten ikke hadde noe. De er nok verdens snilleste og mest gavmilde besteforeldre. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem! Det har også vært kjempekoselig å fått møtt den ene tantungen min i dag. Vi sitter “barnevakt” i kveld pga at foreldrene er på julebord. Hun er virkelig skjønn altså.

Senere i kveld har jeg & Magnus fått lånt huset til søsteren min. Der skal vi kose oss med søndagsfilmen og hverandre. Hehe. En skikkelig kjærestekveld. Det er godt å være litt alene også.

Jeg håper alle dere lesere har en flott helg, og koser dere med familie, kjæreste eller venner.

I dag reiser jeg & min kjære hjem til familien min. Han vet hvor mye jeg har savnet dem, og derfor vil vi være sammen med de denne helgen. Da ser jeg de nok ikke før lille julaften igjen. Akkurat nå venter jeg på at min kjære skal komme hjem fra tannlegen. Han har hatt vondt i en tann leeeenge nå, og vi fryktet begge at han måtte trekke en visdomstann. Han får det heldigvis bedre etterpå..

Jeg likte forresten sminkeanimasjonen så godt at jeg bestemte meg for å lage en til. Her er en helt gylden look med forskjellige brunnyanser + shimmer. Her er det kun brukt øyeskygger fra tikei.
goldenlook

Da jeg åpnet postkassen i dag fikk jeg meg en skikkelig søt overraskelse. Snille Tone hadde sendt meg et julekort. Utrolig koselig av henne! Jeg bruker jo ALDRI i få julekort, så dette var en ordentlig fin “gave”. Hvis noen andre har lyst til å sende meg julekort, så må dere for all del bare gjøre det. Da blir jeg kjempeglad.
IMG_4112
IMG_4115
Tusen takk for alle de fine ordene Tone. You really made my day!!

Vi snakkes over helgen!

Alarmen min ringte kl. 07:00, men jeg var allerede våken. Jeg lå å tenkte på hvem jeg er, hva jeg vil og hvordan jeg skal få det til. Hodet mitt er alltid fylt med så mange spørsmål. Jeg er lei av å stille spørsmål for den minste ting. Hvor herlig hadde det ikke vært å kun levd etter hva man hadde lyst til, kun vært spontan. Jeg vil være sånn. Det hadde vært så godt og befriende. I bunn og grunn er det ingenting bortsett fra det jeg kan klage på. Jeg har et fantastisk liv med store opplevelser foran meg. Fremtiden har mye å by på, og jeg vet innerst inne at jeg kommer til å klare alt jeg vil. Noe tar bare lengre tid.

Denne julen skal jeg prøve så godt jeg kan å koble av helt, og kun nyte tiden jeg skal tilbringe med familien. Jeg ser mer og mer frem til lille julaften hver dag. Det skal bli så herlig å komme hjem igjen. Jeg savner familien min. Føler jeg ser de alt for sjelden. Jeg er redd for å miste verdifull tid sammen med de når jeg ikke bor på den samme plassen som de. Tantebarna mine vokser så fort, og jeg føler jeg ikke kjenner de like godt som jeg brukte. Det synes jeg er så utrolig trist. Jeg vet ikke en gang hva de liker av leker. Hvordan skal jeg da klare å kjøpe de perfekte julegavene til de? Jeg var jo alltid så flink til slikt før. Hvem vet, Kanskje flytter vi hjem igjen en dag. Kanskje..
IMG_4001