For å forstå de valgene jeg tar, så er det viktig at du også vet hvordan jeg er og hva jeg vil med livet mitt.

Jeg har alltid likt å utfordre meg selv og jeg har vært livredd for å feile i ting jeg gjør. Å sette alt for store krav meg selv er noe som kjennetegner den jeg er, og det har skadet selvtilliten min mye. Jeg har aldri følt meg god nok og har ei da heller virkelig satt pris på meg selv. Selv trodde jeg at dette var noe som aldri kom til å gå over, men de tre siste månedene har jeg heldigvis begynt å legge dette harde kravet til meg selv bak meg. Om jeg føler at det er noe jeg ikke klarer, så er det greit. Ønsker jeg å begi meg ut på et nytt “eventyr”, så er det også helt i orden. Det er kun jeg som kan bestemme over mitt liv og bare jeg har muligheten til å forme det slik jeg vil.

Det at jeg nå endelig har klart å forbli gravid i snart 18 uker har nok mye å si for denne endringen i livet mitt. Etter syv spontanaborter begynte troen på meg selv å bli helt borte. Jeg innbilte meg selv at jeg ble straffet for noe uten å egentlig vite hva. Tanker om at jeg ikke fortjente å bli mor, at jeg ikke var verdig eller god nok, slike tanker okkuperte hodet mitt hvert minutt, hver dag.

Men nå vet jeg omsider at det egentlig var kun jeg som straffet meg selv, og at jeg må slutte å forvente alt for mye. Jeg er bare meg og det er endelig bra nok.

På grunn av at jeg føler at jeg ikke får snakket ut om det vonde som har skjedd rundt meg, så har jeg bestemt meg for å skrive det ned på bloggen. Tenkte først å holde det for meg selv, men det får meg ikke til å føle meg noe bedre. Å skrive har alltid vært en form for “terapi” for meg, og jeg vil ikke at det skal forandre seg.

Torsdag forrige uke spontanaborterte jeg for sjette gang. For hver gang dette har skjedd, så har det blitt bare verre og verre. Det gjør vondt. Tidligere har jeg alltid tenkt at “neste gang kommer det til å gå bra”. Jeg har ikke brukt å la det knekke meg..

Men denne sjette gangen ble jeg dratt skikkelig langt nede. Jeg var og er fremdeles helt knust. Denne gangen trodde jeg virkelig av hele mitt hjerte at alt skulle gå bra. Det er så typisk at jeg mister når jeg begynner å bli positiv. Tankene jeg sliter mest med (og som jeg vet er feil av meg å tenke), er at jeg på en måte har tatt livet av “babyene” på grunn av sykdommen min. Legene sier jo tross alt at de tror det er depresjonen og angsten som får dette til å skje. Da føles det enda verre. Da blir det jo på en måte litt min skyld..


Kilde: whatmegsaid

Jeg skriver ikke dette innlegget for å få støtte fra noen, men for å forhåpentligvis hjelpe meg selv. Alle de vonde tankene gjør meg sint og trist. Jeg gråter nesten hele tiden og det gjør meg så sliten.

Jeg ønsker noe eller noen andre å skylde på.. Jeg vil ikke være ansvarlig for dette.

Som dere ser, så har jeg gått tilbake til mitt gamle og VAKRE design. Jeg klarte rett og slett ikke å blogge uten det heller.. Hehe.

På grunn av at det har skjedd triste og vanskelige ting i livet mitt de siste dagene, så har jeg valgt å ikke reise til Oslo. Jeg verken klarer eller vil. Nå føler jeg kun for å slappe av og samle tankene mine. Noe mer om dette vil jeg faktisk ikke legge ut om. For første gang i mitt liv foretrekker jeg å holde dette for meg selv. Alt jeg vil si er at jeg har det helt grusomt.

Over til en litt mer positiv ting; Den søte pusekatten vår Chanett har blitt mamma for første gang. Desverre var en av kattungene dødfødte (buhu), men hun fikk hele 3 friske unger. Vi må prøve å glede oss over det positive i stedet for det vonde. Kattungene er ganske lik mammaen sin – Svart og hvit. De er nydelige!

Har faktisk en annen nyhet også. Vi har fått i oss en valp! Det er rene dyrehuset her hjemme for tiden! Vi har valgt å kalle han Johnny. Han er en blanding mellom golden retriever og elghund. Så utrolig skjønn! Skikkelig mammadalt.

Jeg har også fått meg to nye favorittblogger – Annelise Beck og Maria M!

Flotte jenter begge to som har råfine klesstiler! Anbefaler alle leserne mine til å gi de et besøk

Tusen takk til Lisa for et flott tips. Hun anbefalte meg å lese “The Secret” pga at jeg er har det tungt for tiden. Hun tror det kan hjelpe på stressingen min og humøret mitt. Det tror jeg hun har rett i, og derfor er den nå bestilt fra capris.no. Fristet å kjøpe flere bøker, bla “Vampire Academy Collection”, men det får jeg heller vente med til over nyttår en gang. Tusen hjertlig takk for tipset i alle fall. Skal blogge om fremgangen min. Forhåpentligvis blir jeg gravid når jeg lærer meg å slappe mer av, og ta livet litt mer som det kommer.

Anonym skrev denne kommentaren til meg tidligere: Det er nok en grunn til at du ikke får barn. Barnet kommer når det er klart for at det skal komme. Og det kommer nok i alle fall ikke om du stresser, det er jeg sikker på. Vær glad for alt du har. Vær fornøyd. Det hjelper ikke å ville ha alt. Du har jo alt, ser du ikke det?

JO jeg ser det! Jeg vet jeg er heldig, men jeg har vel ikke ALT når jeg ønsker meg barn? Da er jo det et savn som jeg har behov for, og som jeg har lyst til å fylle. Ikke misforstå meg. Jeg er glad for hvem jeg er og hvor jeg er i livet, men nå føler jeg meg 100% klar for å bli gravid, og da kan ikke andre rundt meg si at jeg har “ALT”. Det har jeg jo egentlig ikke.. Slik føler jeg det i alle fall. Hadde jeg ikke hatt lyst på barn, så hadde jeg vært storfornøyd å tenkt at jeg hadde absolutt alt.

.. Men slik er det desverre ikke. Ville bare oppklare det der litt. Vil ikke at dere lesere skal tro jeg er utakknemmelig for det jeg har, og hvor heldig jeg er som faktisk har funnet mannen i mitt liv. Jeg ER lykkelig.

Har du lest “The Secret”?

Herregud som jeg kjeder meg for tiden. Det er absolutt ingenting som skjer, og dagene går så forferdelig sakte. Jeg vil at det skal være lille julaften nå. Ikke bare er det kjedelig, men jeg mangler inspirasjon også. Det er hovedsaklig derfor jeg kun blogger om blogging for tiden. Det er liksom ikke noe spesielt som foregår i livet mitt. Alt går på skinner så å si. Det eneste jeg strever litt med er babytankene mine. Å bli gravid hadde vært den helt perfekte julegave i år! Det hadde vært helt magisk. Jeg er så lei av å få negative graviditetstester nå. Skal det ikke snart bli min tur?

Jeg vil at dere skal vite at jeg setter pris på alle kommentarer jeg får fra dere, og at jeg håper dere fortsetter å lese bloggen min selv om jeg er litt fantasiløs for tiden. Det er nok bare en fase!