Jeg elsker å se på deg når du sover. Du ser så fredfull og god ut. Jeg får lyst til å vekke deg kun fordi jeg vil høre stemmen din en siste gang før jeg sovner, men jeg er snill og lar deg sove. I stedet sniker jeg meg under dynen din sammen med deg, og legger meg i armkroken din. Det føles trygt. Du tok deg en dusj før du la deg, og det gjør at du lukter helt nydelig. Jeg elsker lukten av deg.

Selv om jeg ligger så tett inntill deg som mulig, føler jeg at jeg vil enda nærmere deg. Jeg er så glad i deg at det gjør både vondt og godt på samme tid. Jeg forsøker å ta rundt deg og snike meg enda nærmere, men da våkner du litt. Åpner øynene, ser lenge på meg for så å lukke de igjen. Du snur deg litt på siden slik at jeg kan komme enda nærmere deg. Du holder ømt rundt meg og kysser meg på halsen. Jeg kjenner den varme pusten din, og begynner å tenke tilbake på den dagen vi møttes. Vi har vært igjennom mye sammen. Like før jeg sovner mimrer jeg tilbake på vår bryllupsdag. Det var fjorårets fineste sommerdag. Jeg husker jeg var livredd for at du skulle angre deg og si nei på seremonien, men det gjorde du ikke. Du sa ja. Du er bare min og vi skal være sammen for evig.

Hva er det egentlig med denne kjærligheten? Hvorfor forelsker vi oss? Hva er det som gjør at vi stoler hundre prosent på et annet menneske? “Fordi vi elsker hverandre.” Vel, hva betyr det egentlig å elske noen? Før trodde jeg at man elsket noen på grunn av en følelse man fikk. Etter at jeg møtte mannen min, vet jeg at forelskelse ikke det samme som å virkelig elske noen. Når man er forelsket prøver man å gjøre så å si alt for at den andre skal like deg. Du kan ende opp med å forandre deg selv helt. Slik var i alle fall jeg i begynnelsen. Mer og mer har jeg kommet ut av “skallet” mitt. Kjærlighet er for meg trygghet, samarbeid og omsorg. Har du alt dette i et forhold kan du føle deg heldig. Det vet jeg at jeg er.

Ta vare på den du elsker. Er du sint eller lei deg for noe, snakk med h*n. Man skal ikke være redd for å fortelle om følelsene sine. De skal respekteres. Gi aldri slipp på alt det gode du har. Ikke tvihold på noe du føler ikke er bra for deg. Kjærlighet skal ikke bare gies bort, men også mottas. Du fortjener å være lykkelig!

Februar måned har vært kjempepositiv. Jeg kjenner det på kroppen og i hjertet mitt. Ikke bare har vi flyttet inn et nytt hus, men jeg & Magnus har vært mye mer enig og samstemte denne måneden. Vi har vært “på lag” og samarbeidet med hverandre. Akkurat det er noe vi har strevet med å få til. Med min korte lunte skal det ikke mye til før misforståelser oppstår. Det tar jeg på meg all skylden for. Skulle virkelig ønske jeg kunne bli en mer tålmodig person, men jeg fungerer bare ikke sånn. Jeg må være den jeg er, og jobbe hardt for å bli flinkere til å samarbeide.

Jeg vil nå prøve å få skrevet ned hvordan og hvorfor jeg blir så lett sint. Det har jeg nemlig aldri klart tidligere. Jeg synes det er vanskelig. Ikke fordi det gjør vondt, men pga at jeg ikke vet. Til tider forstår jeg ikke meg selv. Jeg kan reagere negativt på noe Magnus sier eller gjør uten at han skjønner hva jeg hisser meg opp for. Innerst inne gjør ikke jeg det heller. Det er bare noe i meg som automatisk oppfatter så å si alt helt feil. Gjerne det helt motsatte også. Mange krangler/diskusjoner kunne vært forhindret om jeg ikke hadde vært sånn. Hver gang etter en slik hendelse blir jeg så skuffet over meg selv.

Jeg har prøvd å finne ut hva det er som utløser denne reaksjonen. Er jeg sint for noe innerst inne? Er jeg stresset? Er jeg misfornøyd? Osv.. Men jeg finner ingen svar. Akkurat nå er livet mitt godt. Jeg har en fantastisk ektemann, fast jobb, stort hus å bo i, min nærmeste familie rundt meg og jeg har endelig fått begynt på nettjournalistikkstudiet. Årsaken til at jeg synes februar måned har vært fin, er kanskje pga alle disse positive forandringene? For 2 måneder siden hadde jeg kun 1/5 del av de nevnte godene.

I tiden fremover nå skal jeg virkelig gjøre mitt beste for å holde meg positiv. Ikke bare skal jeg & Magnus få det bedre, men jeg skal få det godt med meg selv også.

tumblr_kvo2vjnJtD1qzfe84o1_500

(Kilde: Plastic-sfoonss)

Siden mellomjulen har jeg så å si ikke tilbringet noen som helst kvalitetstid med min kjære. Det + andre årsaker fikk meg til å bryte sammen i tårer kort tid før jeg skrev mitt forrige innlegg. Jeg hadde gjort om vaktene mine på jobb slik at vi kunne få mer tid sammen, men da det også gikk rett i dass ble jeg så utorlig skuffet og lei meg. Det er vondt å føle seg oversett i så lang tid. I alle fall når det er sammenhengende. Jeg begynner å tvile, og blir redd for forholdet. Kall meg dum, kall meg patetisk, kall meg hva du vil, men jeg får ofte følelsen av at noe er galt. Det er en følelse jeg rett og slett ikke klarer å kvitte meg med.

Uansett så ville jeg bare forklare litt. Jeg oppfører meg ikke så idiotisk hele tiden.

Nå har jeg ordnet timelisten min slik at jeg kun jobber helger frem til 1. Mars. Jeg trenger fritid både alene og med kjæresten min. Gleder meg til vi får flyttet inn i egen leilighet, og får et mer normalt liv igjen. For tiden er det jo bare rot.

Hva synes dere forresten om vinneren av mgp? Hørte sangen først nå jeg, og jeg må si at den var helt forferdelig i mine ører. Norge vinner nok ikke i år.

Å prioritere seg selv fremfor den man elsker er ukjent for meg. Derfor gjør det så vondt når jeg alltid kommer nr. 2 for den JEG elsker. Det er ikke slik kjærligheten skal være.. Man skal respektere og sette av tid til hverandre. Ikke følge sitt eget løp og håpe at alt ordner seg etterpå. Dette klarer jeg ikke å komme meg gjennom alene. Nå er jeg så sint at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg er ikke usynlig. Ser du meg ikke lenger?

Det føles så utrolig rart. Kriblingene i magen oppfører seg annerledes. Det er kjente kriblinger, men jeg trodde ikke de skulle komme tilbake. De er faktisk forsterket også. Hver morgen våkner jeg med et smil rundt munnen. Jeg er forelsket i ektemannen min. Nå har jeg jo elsket ham hele tiden, men nå har selve forelskelsen blitt enda sterkere igjen. Jeg føler meg som en kjærestesyk tenåring. Jeg vil ha ham sammen med meg hele tiden fordi jeg elsker ham så mye. Det høres jo egentlig helt kvalmt ut, men jeg kan ikke noe for det. Den siste uken har jeg virkelig forstått hvor heldig jeg er. Både som person og som kone. Jeg har funnet verdens mest perfekte mann. Det er ham i alle fall for meg. Jeg føler meg alltid tryggest sammen med ham. Når vi er borte fra hverandre drømmer jeg om ham, og når vi er sammen vil jeg helst sitte i armkroken hans hele tiden.
bd78c3036cc35648eed54581f8c88b7a_large
Grunnen til at det plutselig har blitt sånn tror jeg må være pga dårlig samvittighet. Jeg har startet alt for mange krangler og diskusjoner. Jeg har vært kald og uomtenksom når han kanskje trengte det mest, og jeg har gjort hverdagen tøffere for ham. For alt dette er jeg så uendelig lei meg for. Det er akkurat som at det har gått opp et lys for meg. Jeg må være glad for det jeg har, og jeg må stole på at han alltid vil være her for meg. At han kommer til å elske meg i all evighet. Før levde jeg alltid i usikkerhet, men nå kjenner jeg tilitten synke lengre og lengre inn. Endelig kan jeg slutte å bekymre meg for noe som ikke kommer til å skje. Nå kan jeg omsider begynne å slappe av, og nyte livet.

Hva er lyspunktet i din hverdag?
Klikk på bildet for å komme direkte til kilden.

Nå er det en god stund siden sist jeg hadde et ukeslutt innlegg. Jeg liker slike innlegg hos andre bloggere(blant annet Monica), og derfor har jeg bestemt for å prøve å gjøre dette hver uke. Det er godt med en liten oppsummering en gang i uka. Synes ikke dere?

Helgen
Denne helgen var litt frustrerende. Den var fylt med både glede, latter, kino og krangling, gråt, og tilgivelse. Forhåpentligvis.

Koselig kinokveld
På fredag var det klart for en skikkelig kinopremiere med nye venner. Vi klarte å kapre hele seks billetter til den nye filmen “2012″, og alt jeg kan si om den er WOW. For en film. Den skal jeg definitivt eie på DVD når den kommer ut. Dette er en film absolutt alle må se! Du kommer ikke til å angre.

Jobbintervju
Jeg har strevd i månedsvis nå på å få meg en stabil og trivelig jobb, og forrige uke skulle vise seg å by på en god nyhet. Jeg møtte opp på jobbintervju hos Big Bite, og jeg fikk jobben! Nå er jeg skikkelig fornøyd, og håper jeg kan hjelpe til økonomisk i forholdet fremover.

Nye filmer
“Julie & Julia” og “500 days of summer” er to nye filmer jeg koste meg med denne uken. Førstnevnte har blitt en av mine store favoritter. Den gir meg en skikkelig feel-good følelse. To herlige filmer som kan helst bør ses sammen med jentegjengen eller alene.

Denne uken
Det jeg gleder meg mest til i denne uken er definitivt “New Moon” premieren. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg har billetter, og faktisk skal få sett den filmen. Jeg har jo ventet så lenge nå, og det virker urealistisk! Kommer nok til å besvime halvveis inn i filmen. Bortsett fra premieren så står det ikke så mye på denne ukes plan. Jeg skal så klart ha opplæring på den nye jobben, og forhåpentligvis får jeg også solgt(og skrevet) flere artikler. Vanskelig å få til alt på en gang, men jeg prøver i alle fall!

Gårsdagen ble vanskeligere enn forventet, og jeg sitter fortsatt igjen med en litt tom følelse inni meg. Det gjorde godt å få litt søvn og fått et annet perspektiv på ting og følelser. Det er vondt å bli så sint på hverandre at man ripper opp i gamle uenigheter, og sier ting man egentlig ikke mener. Man gjør det kun for å såre den andre. Jeg forstår ikke hvorfor to personer som elsker hverandre gjør det, men det er vel en del av livet det også. Ting må gå nedover for å gå oppover.. Det må jeg huske på.

Til frokost i dag lagde jeg vafler. Ikke ofte jeg gjør det, men siden jeg hadde så dårlig samvittighet slo jeg litt på stortromma. Det er rart hvordan den samvittigheten sniker seg innpå, og får deg til å gjøre alt for å bli tilgitt. Når man gifter seg skjer det så mange forandringer. Det blir forventet at man skal feire julen sammen og alle andre høytider. Det betyr at vi må bryte de tradisjonene vi begge elsker så høyt. Akkurat det har vært forferdelig vanskelig for meg. Jeg føler meg ikke helt klar for det. Jeg liker å være gift, og det angrer jeg ikke et sekund på. Jeg vet jo at vi skal være sammen for alltid, men jeg vil fortsatt være meg. Jeg er ikke klar for alle andre forandringer. Jeg er bare 21 år gammel, og vi har all verdens tid til å bryte tradisjoner og skape nye. Poenget er at jeg vil at følelsene mine skal bli respektert og forstått. Ikke dømt og misforståes. Nå er det så klart ikke bare snakk om jul og høytider, men mye mer ligger bak. Ville bare fortelle litt.

Nå skal vi kose oss med hver vår potetgullskål og den siste filmen av “Smokey & The Bandit”. Håper dere lesere får en finfin dag! Det fortjener dere.
IMG_3902

Kvelden ble ikke så fin og romantisk som jeg hadde håpet. Det er ikke alltid en dans på roser å være gift. Skulle gjerne fortalt om dette på bloggen, men det blir nok alt for personlig. Likevell føler jeg for å si noe. Det gjør det litt lettere for meg. Det er i stunder som disse at jeg skulle ønske ingen leste bloggen min.. Wow. Det trodde jeg aldri jeg skulle si.

Det hadde vært deilig å fått snakket med noen som ikke kjente meg.. Noen som ikke dømte meg eller var altfor støttende. Noen nøytral. Jeg kunne godt tenkt meg å prate/maile med en bloggleser, men den leseren er kanskje ikke 100% nøytral selv om man kanskje tror det..

Nå hører jeg på sangen under og er i skikkelig tenkemodus. Hvorfor skal noen ting være så vanskelig?

Det er så dumt at et forhold mellom to mennesker som elsker hverandre skal gå så mye opp og ned. Man kan gå fra å føle seg som den lykkeligste i verden, til å ikke forstå hvorfor man er så uenig. Det gjør vondt i hjertet mitt.

Jeg får en god del spørsmål daglig om all slags ting som skjer i livet mitt, og jeg tenkte nå at jeg kunne skrive et lite oppsummerende innlegg for dere. Jeg har tross alt fått en god del nye lesere også, så kanskje de har behov for å vite mer om meg.

Kjærlighet
Jeg og Magnus møtte hverandre den 6. Juni 2008, og har holdt sammen siden. Kjærlighet ved første blikk? Kanskje det. Den 15. Mai i år giftet vi oss på Trondheims første solskinnsdag. Det var en perfekt dag! Vi har hatt både oppturer og nedturer, men vi er fortsatt veldig forelsket og gleder oss til å dele fremtiden sammen.

Barn
Det som vanligvis bruker å komme etter ekteskap er barn, og vi har selvfølgelig veldig lyst på. Ikke pga at det skal være en selvfølge, men kun fordi vi føler oss 100% klar for det. Jeg har vært gravid hele 3 ganger før, men har spontanabortert alle gangene.. Det er visstnok ikke meningen at vi skal få barn ennå. Alt dette har vært veldig tungt for meg. Jeg er temmelig sikker på at det har mye med depresjonen min å gjøre.

Depresjon
Jeg skal være helt ærlig å si at jeg føler meg nedstemt av og til hver dag nå også, men det plager meg ikke like mye som før. Noe har forandret seg, men jeg vet ikke hva. Jeg føler meg mye mer lykkelig og takknemmelig enn før. Forhåpentligvis forblir jeg det også.

Leilighet
Vi er nyinflyttet i en leilighet i Trondheimsområdet, og trives utrolig godt. Denne leiligheten er mye større og finere. Her er det plass til et barn..

Jobb
I over et år nå har jeg søkt på jobber og jeg har opplevd mange forskjellige sjefer.. Det har vært utrivelig og vanskelig. Jeg har levd med dårlig samvittighet pga dårlig økonomi, og virkelig prøvd mitt beste. Nå har heldigvis alt ordnet seg. Jeg har fått meg jobb hos Big Bite og krysser fingrene for at jeg har den jobben i laaang tid fremover. På “fritiden” er jeg også frilansskribent, og drar inn litt penger nå og da på det også. Drømmen er jo å leve av skrivingen min, og forhåpentligvis gi ut bok.

Jeg har et stort håp om at dere som har kritisert meg tidligere nå kanskje har litt mer forståelse for min situasjon. Jeg synes ikke selv jeg er egositisk, og jeg tenker ikke kun på meg selv. Jeg bryr meg virkelig om andre og den som ikke kan se det .. den personen kjenner meg virkelig ikke! Bloggen min er et fristed hvor jeg kan skrive hva jeg vil, og det er ikke alltid jeg har tid til å svare på absolutt alle kommentarer. Vær så snill, ikke hold dette i mot meg og forhåndsdøm meg. Det sårer veldig!

Er det noe du fortsatt lurer på, så still meg gjerne spørsmål i kommentarfeltet!