Nå har jeg gått fem dager uten godteri, potetgull og brus, og jeg begynner å kjenne en følelse jeg aldri har følt før. Sukkersuget er så å si helt borte(!) Dette er vanvittig stort for meg, da det alltid har vært det suget som har tatt knekken på selvdisiplinen min. Nå, på dag fem, så kjenner jeg at fristelsen ikke er like stor lenger. I går kveld var den helt grusom og det var like før jeg gikk på butikken for å kjøpe meg sjokolade, men istedet koste jeg meg med litt ananas istedet og som dessert spiste jeg litt negler.. Huff. Nok en heslig uvane jeg må slutte med. Nasty.

Hver gang jeg får søtsug, så stiller jeg meg spørsmålene “Er det virkelig verdt det?”, og så prøver jeg å komme på EN grunn til HVORFOR jeg bør spise usunt, bortsett fra at det er “godt”. Og jeg kommer aldri på en GOD grunn, men over hudnre grunner til hvorfor jeg IKKE skal gjøre det. Så da skal jo egentlig valget være ganske enkelt. Jeg håper virkelig at jeg har kommet over det verste søtsuget nå.. Hvis ikke, så må jeg bare fortsette å bygge opp viljestyrken til å si nei. Jeg skal tross alt på mange sydenturer i sommer og da vil jeg jo ikke ligge på solsengen å skamme meg.. Det er ikke noe trivelig. Jeg vil føle meg vel i kroppen min, men det vil ta meg tid å komme dit.

tumblr_mh9kotq7DX1rlrx9oo1_1280

Og jeg nevnte vel at jeg også trener en time hver dag? Ja, jeg er så sinnsykt flink for tiden. Hihi. :-) Sånn går det når man har så mye fint og godt å se frem til.. Det er luksus!

426388_10152630309760473_1205495423_n

Idag flyttet denne lille tøtta inn hos oss og hun har fått navnet “Lykke”. Hun er en tysk mittelspitz og er foreløbig bare 20 cm lang og denne rasen blir maks 38cm. Hun kom i 14 tiden idag og hun har ikke pipet eller noe, bare vært supersnill og utrolig flink. Hun virker veldig avslappet, leken og kosete, så jeg ser ikke noe tegn på at hun føler seg utrygg eller nervøs. Jeg håper virkelig hun kommer til å trives sammen med meg og Miley.

Hun er fortsatt litt for liten til å gå lange spaserturer, men vet noen av dere om noen tips til hvordan jeg kan lære henne å gå fint ved siden av meg? :-)

I dag tidlig publiserte jeg en artikkel på Femelle.no, hvor jeg tipser bloggere om hvordan de kan få flere lesere. Jeg mener virkelig at den listen jeg har skrevet er hva som trengs for å få flere lesere. Nå er jeg ikke akkurat en toppblogger selv, men jeg er gründer av Femelles bloggportal og har skaffet meg ganske mye kunnskap om dette via jobben min.

Jeg vet hvordan jeg kan få veldig mange lesere, men jeg vet også at dette er tidskrevende og man må fokusere hundre prosent på bloggen sin for å oppnå å bli en toppblogger, og siden jeg er både mamma, har en fulltidsjobb og har en kreftsyk mann, så har jeg rett og slett ikke mulighet til å dedikere meg selv hundre prosent til å blogge flere ganger daglig!

MEN om du føler selv at du KAN klare å følge tipsene i artikkelen og ønsker å leve av bloggen etterhvert, så anbefaler jeg deg å virkelig gå inn for å følge listen til punkt og prikke! Dette kan du klare!!

Lykke til! :-)

- Reidun Beate

Siden vi endelig ble ferdige med legging av nytt gulv i dag, så tok jeg den ekstra tiden før Miley kom hjem til å lage deilige cupcakes med smilsjokolade. Oppskriften fant jeg i Tone Orainis nye bok “Kakefest”.

Ingrediensene du trenger er:
150 g romtemperert smør (margarin)
2 dl sukker (sukrin)
3 egg
4 dl hvetemel
4 ss bakekakao
1 ss vaniljesukker
2 ts bakepulver
1 plate kokesjokolade
4 dl melk

Først satte jeg stekeovnen på 200 grader, så hev jeg meg på selve deigen, hvor jeg begynte med å piske sammen det romtempererte smøret og sukrin, slik at det ble som en lys og luftig smørkreft. Deretter pisket jeg inn ett og ett egg om gangen, slik at de skulle få sjansen til å blande seg ordentlig godt inn i smørkremen. Etterpå siktet jeg alt hvetemelet, bakekakaoen, vaniljesukkeret og bakepulveret i en ny bolle.

Før de siktede varene tilsettes i smørkremen, smeltet jeg kokesjokoladen i en ny bolle over en kjele med varmt vann. Dette hadde jeg aldri gjort før, men resulatet ble så mye bedre bare og utgjorde en stor forskjell, så ikke smelt sjokoladen direkte i kjelen. Etterpå rører du inn melken i den smeltede sjokoladen, og så avkjøler du det til det blir romtemperert. For å bli ferdig med deigen putter du det tørre og sjokolademelken vekselvis i smørkremen.

Fyll muffinsformene ca 2/3 fulle for å få best mulig resultat, og stek de midt i ovnen rundt 20 min (13 min om du bruker varmluft.)

Frosting ingredienser:
150 g romtemperert smør (soft flora)
200 g melis
1/2 vaniljestang
1 plate kokesjokolade
1 rull smilsjokolade
1 dl melk

For å lage den deilige frostingen, så starter du med å piske sammen smør og melis til en luftig smørkrem. Etterpå skraper du ut frøene av vaniljestangen og tilsetter dem i smørkremen. Deretter gjør du likedan som du gjorde da du lagde deigen, nemlig å smelte kokesjokoladen og smilsjokoladen over vannbad, rør inn melken etterpå og avkjøl til romtemperatur. Avslutt med å piske sjokoladeblandingen i smørkremen. Voila – Ferdig!

For 24 dager siden begynte jeg å lese “The Secret”, og i hele 24 dager har jeg prøvd å fulgt den så godt jeg kan. Uheldigvis skulle dette vise seg å bli dagen hvor jeg knakk sammen. Jeg kan ikke skylde helt og holdent på sykdom, men å være dårlig gjør det jo ikke akkurat lettere å tenke positivt hele tiden. Året 2010 fikk da altså en utrolig flott start, men i dag føler jeg at jeg har skuffet meg selv. Egentlig så er det jo et mirakel at jeg i det hele tatt har klart å holde meg positiv i 24 dager (og det fortjener jeg applaus for), men jeg føler meg en smule bitter også.

Jeg vil ikke si akkurat hva det var som fikk meg til å knekke, men jeg kan si en ting: Det var ikke verdt det! Jeg har/hadde en tendens til å henge meg opp i de minste ting, og hodet mitt er/var flink til å vri på ting, og få de til å høres verre/annerledes ut enn de egentlig er/var. En slik uvane er det utrolig vanskelig å venne av seg. Man merker at de negative tankene kommer sigende, og man blir nødt til å presse de ut igjen, for så å tvinge inn en positiv tanke i stedet.

Det som har vært det vanskeligste å gjort positivt for meg, er selvfølgelig min egen usikkerhet. Jeg kan fort føle at noe er galt når det egentlig ikke er det, og den følelsen er ganske vond. Man kan liksom ikke riste den av seg. Den er konstant i bakhodet. Et typisk eksempel (fra mitt oppmerksomhetssyke hode): Jeg prater i vei om hvordan jeg føler det av og til, og responsen jeg får fra min kjære er lik null. Han ser ut til å ignorere meg, og fortsetter med det han holder på med. Det er da negativiteten kommer. “Er han lei av meg? Hvorfor svarer han meg ikke? Har jeg sagt noe galt? Er ikke mine følelser viktig for han lenger?” osv osv.. Skjønner? Jeg vet dette er en idiotisk måte å tenke på, men det er altså dette jeg sliter mest med. Jeg har ikke nok tro på meg selv til å stole på at “det er ingenting, han er bare opptatt.” Det er ikke enklere for meg å tenke sånn.

Jeg har som sagt brutt den positive holdningen, men jeg lover å starte på ny frisk med en gang. Ville bare skrive ned litt frustrasjon.

Har du noen gode råd til en håpløs person som meg?