For 24 dager siden begynte jeg å lese “The Secret”, og i hele 24 dager har jeg prøvd å fulgt den så godt jeg kan. Uheldigvis skulle dette vise seg å bli dagen hvor jeg knakk sammen. Jeg kan ikke skylde helt og holdent på sykdom, men å være dårlig gjør det jo ikke akkurat lettere å tenke positivt hele tiden. Året 2010 fikk da altså en utrolig flott start, men i dag føler jeg at jeg har skuffet meg selv. Egentlig så er det jo et mirakel at jeg i det hele tatt har klart å holde meg positiv i 24 dager (og det fortjener jeg applaus for), men jeg føler meg en smule bitter også.

Jeg vil ikke si akkurat hva det var som fikk meg til å knekke, men jeg kan si en ting: Det var ikke verdt det! Jeg har/hadde en tendens til å henge meg opp i de minste ting, og hodet mitt er/var flink til å vri på ting, og få de til å høres verre/annerledes ut enn de egentlig er/var. En slik uvane er det utrolig vanskelig å venne av seg. Man merker at de negative tankene kommer sigende, og man blir nødt til å presse de ut igjen, for så å tvinge inn en positiv tanke i stedet.

Det som har vært det vanskeligste å gjort positivt for meg, er selvfølgelig min egen usikkerhet. Jeg kan fort føle at noe er galt når det egentlig ikke er det, og den følelsen er ganske vond. Man kan liksom ikke riste den av seg. Den er konstant i bakhodet. Et typisk eksempel (fra mitt oppmerksomhetssyke hode): Jeg prater i vei om hvordan jeg føler det av og til, og responsen jeg får fra min kjære er lik null. Han ser ut til å ignorere meg, og fortsetter med det han holder på med. Det er da negativiteten kommer. “Er han lei av meg? Hvorfor svarer han meg ikke? Har jeg sagt noe galt? Er ikke mine følelser viktig for han lenger?” osv osv.. Skjønner? Jeg vet dette er en idiotisk måte å tenke på, men det er altså dette jeg sliter mest med. Jeg har ikke nok tro på meg selv til å stole på at “det er ingenting, han er bare opptatt.” Det er ikke enklere for meg å tenke sånn.

Jeg har som sagt brutt den positive holdningen, men jeg lover å starte på ny frisk med en gang. Ville bare skrive ned litt frustrasjon.

Har du noen gode råd til en håpløs person som meg?

Er det noe jeg har lært gjennom å lese “The Secret”, så er det at man kommer ingen steder her i livet ved å stresse. F. eks hvis du forsover deg fra jobb en dag, så kommer ikke stressende tanker til å hjelpe deg å komme frem fortere. Mest sannsynlig kommer det kun til å skape enda flere problemer, som gjør deg enda mer sen til jobb. Den boken har virkelig snudd helt om på livet mitt, og det kun på 1 uke. Jeg føler meg som et helt nytt menneske. Vi fokuserer alt for mye på det negative, og alt for lite på det positive. Hadde det ikke vært bedre om vi hadde tatt livet med ro, hatt det mer gøy og fått gjort et bedre arbeid? Svar helt ærlig på disse spørsmålet: Hvor ofte tenker du “Huff. Jeg ser helt rævva ut i dag.” – “Jeg kommer ikke til å rekke bussen i dag.” – “Han hjelper med aldri med middagen.” Kjenner du deg igjen? Kanskje ikke ordrett, men du skjønner litt hva jeg mener? Hva om vi heller kunne tenkt f. eks slik: “I dag ser jeg egentlig ikke så verst ut.” – “I dag skal jeg rekke bussen.” – “Kanskje jeg skal spørre om han vil hjelpe meg å lage middag?”

Tidligere har jeg hengt meg opp i små bagateller hver bidige dag, uten å en gang vite hvorfor jeg blir irritert. Bare det at jeg har blitt så fort irritert har irritert meg. Det sier seg selv at slikt ikke er sunt for meg eller min kjære. Det var mine egen frustrasjon som fikk meg til å lese “The Secret”. Jeg ville ikke bli sint for ingen ekte grunn lenger. Alle sier at jeg skal sette pris på det jeg har, og det gjør jeg, men jeg kan gjøre det enda bedre. Nå står jeg opp om morgene og det første jeg tenker for meg selv er noe positivt. Det kan være alt fra å si “i dag skal jeg kun smile å være glad” til å kun snu meg rundt og se på mannen min et par minutter, og tenke takknemmelige tanker. Det skal så lite til for å gjøre seg selv lykkelig.

Hva med å begynne å snu om ditt liv i dag? Vær fokusert på å tenke positivt. Gjør det til en vane. Får du en negativ tanke, så steng den ut og prøv å forandre den ene tanken til flere positive i stedet. Kan jeg gjøre det, så kan du også. Det er ikke noen grunn til å gå gjennom livet som evig pessimist. Du får ingenting ut av det. Det er verdt et forsøk.. Ikke sant?

Tror dere jammen meg ikke at den positive tenkingen fungerer? Jeg begynte å lese “the secret” i går, og allerede i dag har vi fått knallgode nyheter for fremtiden. Jeg kjenner jeg blir helt skjelven. Er det virkelig tilfelle? Jeg vet i alle fall at jeg skal fortsette med denne positive innstillingen. Kanskje det er alt som skal til for et lykkelig liv. For en råfin nyhet å starte det nye året med! Jeg kommer til å dele denne nyheten med dere når det blir 100% sikkert!!

Håper dere alle får en kjempefin feiring av det nye året i natt!

PS: Vinneren av julekonkurransen ble Eline(kittydance66@hotmail.com), og hun har blitt kontaktet! Tusen takk for at så mange deltok.

Jeg sitter våken i de sene nattetimer, og ser etter en flott veske/bag på nettet. De har mange fine på nelly.com, men de er jo så dyre. Jeg kjøper heller en som ser ganske lik ut til en rimeligere penge på H&M. Jeg er tross alt “stamkunde” der uansett. Så langt har jeg så å si bestemt meg for de to nedenfor, men klarer ikke å velge den ene over den andre. Derfor håper jeg nå at dere snille lesere kan hjelpe meg.
bag
Nå skal jeg krype inn i armkroken til min kjære, og fortsette å tenke/drømme om positive ting. Jeg har fått lånt “The Secret” av søsteren min nå(klarte ikke å vente på at den kom i posten). Jeg føler den fungerer litt allerede jeg. Nå krysser vi fingrene for at det varer!

God natt kjære lesere.

Tusen takk til Lisa for et flott tips. Hun anbefalte meg å lese “The Secret” pga at jeg er har det tungt for tiden. Hun tror det kan hjelpe på stressingen min og humøret mitt. Det tror jeg hun har rett i, og derfor er den nå bestilt fra capris.no. Fristet å kjøpe flere bøker, bla “Vampire Academy Collection”, men det får jeg heller vente med til over nyttår en gang. Tusen hjertlig takk for tipset i alle fall. Skal blogge om fremgangen min. Forhåpentligvis blir jeg gravid når jeg lærer meg å slappe mer av, og ta livet litt mer som det kommer.

Anonym skrev denne kommentaren til meg tidligere: Det er nok en grunn til at du ikke får barn. Barnet kommer når det er klart for at det skal komme. Og det kommer nok i alle fall ikke om du stresser, det er jeg sikker på. Vær glad for alt du har. Vær fornøyd. Det hjelper ikke å ville ha alt. Du har jo alt, ser du ikke det?

JO jeg ser det! Jeg vet jeg er heldig, men jeg har vel ikke ALT når jeg ønsker meg barn? Da er jo det et savn som jeg har behov for, og som jeg har lyst til å fylle. Ikke misforstå meg. Jeg er glad for hvem jeg er og hvor jeg er i livet, men nå føler jeg meg 100% klar for å bli gravid, og da kan ikke andre rundt meg si at jeg har “ALT”. Det har jeg jo egentlig ikke.. Slik føler jeg det i alle fall. Hadde jeg ikke hatt lyst på barn, så hadde jeg vært storfornøyd å tenkt at jeg hadde absolutt alt.

.. Men slik er det desverre ikke. Ville bare oppklare det der litt. Vil ikke at dere lesere skal tro jeg er utakknemmelig for det jeg har, og hvor heldig jeg er som faktisk har funnet mannen i mitt liv. Jeg ER lykkelig.

Har du lest “The Secret”?